mandag 30. november 2009

Multitasking mama.....

Her har det vært en hektisk dag med mye på tapetet. Vi kom hjem altfor sent, og de to eldste ble plassert på kjøkkenet for å gjøre lekser. Samtidig ordnet vi med minstemann, smurte kveldsmat mm. Og akkurat den mm er litt vesentlig her. Når jeg skrev mm her i teksten mente jeg med mer.
Gullet sitter på kjøkkenet og gjør lekser slik han fikk beskjed om. Der innenfra roper han; "Mamma, hva betyr mm?".
Husmorvikaren: "Med mer....."
Deretter går det noen minutter og jeg hører mrT og Gullet diskuterer på kjøkkenet. Gullets leselekse var nemlig enn matoppskrift og i den sammenheng har jo mm en helt annen betydning..... See? MrT stusset nemlig litt på Gullet som satt og leste; "Kjevl ut bollene til cirka 1 med mer tykke leiver".
Stakkars Gullet! Det skulle tatt seg ut om det ble nettopp han som skulle lese dette høyt i morgen. Og mammaen? Vel, hun fikk en påminnelse om at det kan være greit å ta en liten kikk i leseboka neste gang man blir spurt om noe fra leksene til de små samme hvor mye annet man skulle ha gjort samtidig......

søndag 29. november 2009

Superlimfantomet!


Husmorvikaren leker gjerne MekkeMikkel. Hvor stor suksess hun har kan derimot varierer noe..... Superlim er en hyppig gjenganger i så måte, det er ikke den ting som undertegnede ikke har forsøkt fikse med superlim...
Knekt stang på tørkestativet ->Superlim
Ødelagt hempe i en regnjakke -> Superlim
Ødelagt leke -> Superlim
Ødelagt speil -> Superlim....
I går var det en litt hektisk seanse på badet hvor de søte små skulle dusjes, hår vaskes og hår tørkes. I det jeg tar (les: røsker....) hårføneren ut av skapet så følger sminkespeilet mitt med. Jeg rekker å tenke "Å nei, syv års ulykke!!!" før speilet smeller i baderomsflisene med et brak. Utrolig nok gikk det fint, men speilplaten løsnet fra rammen rundt. Og hva gjør man da? Jo, selvfølgelig superlim! Speilet limes, alt ser bra ut og undertegnede legger alt tilbake på plassen sin i skapet. Så skal mor på fest, ansiktes skal freshes opp og speilet skal finnes frem. Det var da jeg fikk en påminnelse om at hastverk er lastverk. Det er nemlig ingen god idè å legge et nylimt speil tilake i skapet før man vet med sikkerhet at limet har tørket. Da kan det nemlig se slik ut........
Å sminke seg og ordne håret med denne kreasjonen bød på noen nye utfordringer for å si det slik.....

fredag 27. november 2009

Prinsessen og helten! Del 2.


Jeg har tidligere skrevet om Prinsessens barnehagevenn, Helten, som nå også er hennes klassekamerat. Han er en av de hyggeligste gutter jeg vet om, høflig og grei, så det er ikke oss imot at disse to henger sammen. Klokken kvart over syv på morgenen ringte mobilen min ("vekket jeg deg?" neida.....kremt......). Det var mammaen til helten som hadde gjort en lei dobbeltbooking og lurte på om helten kunne komme til oss før skolen. Selvfølgelig. Om han ville kunne han gjerne også bli med oss hjem etterpå? Det ville han! De var supersøte da de kom hjem her etter skolen, men litt usikre på hva de skulle finne på. Helt til Prinsessen lurte på om han ville spille "Indy" (Indiana Jones) på Playstation? Det var virkelig forløsende ord. Helten hadde stjerner i blikket og ville bare fortelle mrT at dette var den kuleste jenta han visste om!!! Og de hadde det altså så gøy, lo og skravlet. En av husmorvikarens aller beste venner i mange år var en gutt jeg hang masse sammen med, og av en eller annen grunn endte jeg ofte opp med guttevenner. Det ble ofte for mye greier for meg med de jentene.... Aner meg at Prinsessen har noe av det samme i seg, og i tillegg har hun jo fått tildelt både en storebror og lillebror som har gjort sitt til at hun nok har blitt litt røffere i kantene med årene. Til det sier mammaen bare en ting, -"You go girl!".

onsdag 25. november 2009

Arkitektspiren og flatskjermmonsteret.


Mange av mine venninner er enerådende på interiørfronten. De bestemmer inne, mannen ute. Her i huset har vi aldri klart å komme i mål med en slik arbeidsfordeling. Her er det mange meninger både fra små og store og frustrasjonsnivået til undertegnede kan nå stadig nye høyder over en stue vi aldri liksom kommer helt i mål med. Stuen er stor, har mange vinduer og er delvis delt av en mur (mellom spisestuen og sofa/salongdel) hvor det er peis og peisovn. Mange synes det er fint her, og det synes jo vi også. Men, det byr virkelig på noen utfordringer å få møblert denne stuen på en fornuftig måte. MrT og jeg er stort sett enig om stil, men vi er overhodet ikke enig om plassering av en stor flatskjerm her!..... Den nevnte sak er bestilt og ankommer hjemmet om få dager. MrT er i ekstase (det er en eller annen merkelig greie med menn og tekniske installasjoner......), mens undertegnede nok var litt kjapp den gang man sa ja til dette prosjektet. For hvor gjør man egentlig av en 40" tommer i en stue som har to vegger uten vinduer, dører eller annet som gjør det komplett umulig å ha en tv der?... Og når man tror man har løsningen så blir mrT frustrert fordi man virkelig ikke har en slik tv så langt nede på veggen!!!!! Og dessuten er ikke husmorvikaren fullt så opptatt av surroundeffekten som mrT er for å si det mildt. Det er liksom ikke jeg som kjører konsertkvelder med heftige trommesoloer og gitarriff............
MrT er nå på "tegne og forklare" stadiet ovenfor sin kone. Og siden han innimellom angrer litt på at han ikke gikk på arkitekthøyskolen (han kom inn der, men valgte mer etter fornuften enn hjertet den gangen....) så har vi nå spisebordet fullt av modeller av vegger og gulv med dertilhørende bilder, tv og møbler i riktig skala. Vi snakker milimeterpresisjon. Her flyttes og omorganiseres over en lav sko. Kanskje vi like gjerne skulle rive ned hele huset og starte fra skretsj? Jeg mener, da plasserer vi først tv`n og så kommer alt det andre etterpå ikke sant?

mandag 23. november 2009

Et kredittkort kanskje?

At barna her i huset begynner å bli store blir vi stadig minnet om. Ta ønskelisten til jul for eksempel. Katalogene fra leketøysbutikkene blir lest og bladd i flittig. Lister skrives, forkastes og fornyes i et forrykende tempo. Trodde vel egentlig nå vi hadde vært innom det meste av hva ønskelisten kunne by på av alternativer, men det hadde vi slettes ikke. Under kveldsmaten i dag kom Gullet med et ønske som fikk mamman til å få hakeslepp. Vi pratet om adventskalender (de må forsikre seg om at den er under kontroll;-), julestrømper, rutiner for ditt og datt, før turen (igjen) gikk til disse ønskelistene. Det er da Gullet på 9 år kommer med følgende: "Jeg kunne egentlig tenke meg et kredittkort jeg".
Her sitter altså den skjønne, uskyldige 9 åringen min (som var baby for bare sånn ca to år siden....see?....) og ØNSKER SEG KREDITTKORT TIL JUL!!!!!! Undertegnede ble mildt sagt paff og lurte på hvor i all verden han hadde fått den ideen fra? Jo, det kunne han fortelle. Han hadde nemlig blitt sittende sammen med søsteren sin å se Hanna Montana og det var der han hadde plukket opp dette med at kredittkort var kjekt å ha. Vel, Hanna Montana lever ikke i denne familien her. Mammaen har nemlig 11 år i bank bak seg og pappaen har mange år på høyskole med økonomiutdanning bak seg. Blir ingen kredittkort på de små med det første her i huset for å si det slik.
Men vi måtte jo bare smile av alt sammen. En niåring som har plukket opp et og annet fra voksenlivet. Men kredittkort?..... Det blir nok noen år til gutten min.....

lørdag 21. november 2009

"RESTORANG"


Det er noen kreative sjeler vi har her i huset. De leker stort sett bra sammen og finner på ting hvor alle tre kan delta. Nå har de virkelig vært i siget her og over hele huset har de klistret opp skilt med "RESTORANG" og pil i riktig retning.

Kjøkkenet er av beste sort, -"Fischer Price" med kjøkkenmaskin og legg merke til dorullene som er festet på venstresiden for å tørke opp etter gjester som griser!..... På høyresiden ligger papir og blyant klare for å ta opp bestillinger. Menyen er som følger:

Det er kun åpent mandag, fredag og lørdag. Lønnen er hinsides all fornuft og det aner meg at disse tre håpefulle kommer til å gjøre det skarpt innen markedsføring (ref: "RESTORANG"-skiltene som er klistret opp i hele huset) og fremtidige lønnsforhandlinger.
Til orientering kan det også gjøres oppmerksom på at restaurantbordet er et lite knøttebord fra IKEA med dertilhørende stoler. MrT og husmorvikaren kan varmt anbefale nevnte restaurant, men det kan være greit å ikke bli sittende så altfor lenge på disse stolene. Vi ble plutselig veldig bevisst på at vi ikke var 25 år lengre da vi skulle reise oss opp. Men servicen er upåklagelig....smil.....

fredag 20. november 2009

Foreldremanualens fredags snadder!

Heisann!
Her har visst Bonusen sørget for en aldri så liten opptur på antall besøkende på siden min. Hans "KARAMELL I TOMAT" pålegg har ikke gått upåaktet hen. Foreldremanualen har et nytt innlegg nå kalt "FORELDREMANUALENS FREDAGS SNADDER". Her linkes det til Bonusens "karamell i tomat" pålegg og andre søte historier.
FORELDREMANUALEN er en side som er vel verdt et besøk. Mange bra innlegg og fine tips.

torsdag 19. november 2009

Blenda, du er høyt skattet her i huset!

Bonusen har aldri skjønt poenget med servietter. Man har da klær. Mye mer praktisk og alltid tilgjengelig. Så når mrT forbarmer seg over en slakk husmorvikar som mest av alt ønsker seg hjemmelaget pizza (jeg var strengt tatt ikke alene om det ønsket....), så kan det se slik ut når man er på pizzastykke nummer to. Venstre skulder er spesielt utsatt for å fungere som håndkle for høyre hånd....
Om noen vil sende en sponsoravtale etter oss så skal vi ikke være vrange altså.....

onsdag 18. november 2009

Husmorvikaren on the whiskybottle?

For en høst. Synes stadig det er noen som hangler her i huset og jeg kjenner at det begynner å nærme seg et metningspunkt her nå. Gårsdagen gjaldt det undertegnede og dagen ble tilbragt under dynen. Hodet banket, kroppen verket og halsen kranglet. I dag er hode og kropp litt bedre, -men skal si stemmen min har fått seg en alvorlig knekk. Høres virkelig ikke bra ut! Både mann og barn har stått skolerett her så fort jeg har åpnet munnen. Det buldrer i vei og jeg høres ut som en testosteronbombe av dimensjoner. Vi snakker om en solid, heavy whiskeyvoice som gir inntrykk av at det har vært mer rangling enn hangling på denne damen i høst.
PS! MrT mener jeg er like autoritær uten dette whiskeytillegget i stemmen!!! What!!!??? Jeg som er så mild???..... kremt.......

mandag 16. november 2009

Det kan da ikke være mulig?

Da husmorvikaren var ferdig med gymnaset fristet arbeidslivet veldig. Bøker og studier ble lagt på vent noen år til fordel for jobb i barnehage. En utrolig koselig tid med masse hyggelige foreldre og barn. I de tre årene jeg var der rakk jeg å bli godt kjent med mange barn og familier og jeg lurer stadig på hvordan det har gått med de forskjellige. I dag fikk jeg et aldri så lite innblikk i akkurat det. I dag dukket nemlig et av "mine" barn opp på min jobb for praksisperiode!!! Heisann! En kul fyr som er sjarmerende sjenert, rolig og fin (det var riktig nok helt motsatt av hva jeg husket han som......). Husmorvikaren fikk seg ikke til å fortelle han dette, -at vi faktisk hadde møttes før. Ikke sikkert han synes akkurat det hadde vært så stas.... At jeg har knytt skolissene hans, lært han å smøre brødskiver med mer.... See? Men skal si det var litt av påminnelse om at tiden flyr. Jeg tenker jo fortsatt på disse barna som de søte, små som stod med flagg utenfor kirken da mrT og jeg giftet oss og jeg skulle slutte i barnehagen. Men her var det ingen liten og søt gutt lenger nei. Mer kategorien stor og kul...
Og husmorvikaren? Hun innser at årene går og at jeg ihvertfall ikke er ung voksen lenger. Mer?..... Eldre? Og hadde du spurt denne unge mannen så hadde jeg sikkert vært en eller annen kjerring på jobben....... HJELP!!!.........

søndag 15. november 2009

"Gi et lite pip!"

Bonusen og Prinsessen regjerer alene hjemme i dag. Gullet er på speidertur i plaskende regnvær og har det sikkert strålende langt inne i de dype skoger? Vel, de to minste har lekt utrolig fint sammen her. Det har vært julegaveverksted, familielek og gjemsel. Og akkurat når det kom til denne gjemselen fikk mrT og undertegnede seg en solid latter her i stad. Både Prinsessen og Bonusen har konkurranseinstinktet sitt i god behold. De leker gjemsel slik at en teller, mens den andre gjemmer seg. Om det er veldig vanskelig å finne vedkommende så kan man si "Gi et lite pip!". Prinsessen hadde ledertrøyen en stund og Bonusen var lei av å oppgi pip siden hun da hele tiden fant han. Så på siste runde har han funnet verdens beste gjemmested og er musestille. Prinsessen endevender hele huset og oppfordrer han til å gi et pip. Ingen reaksjon. Giiii et lite piiiip! Fortsatt stille. GI ET LITE PIP!!!
Bonusen: "NEI! Det gjorde jeg i stad og da fant du meg med en gang!!!"
Og det gjorde jo selvfølgelig Prinsessen nå også der hun hørte lillebroren sin rope nei og argumentere innenfra jakkene våre i skyvedørsgarderoben........

fredag 13. november 2009

Vinter på vei?


Mener ikke å foregripe begivenhetene her nå altså, men kan det bli en skikkelig vinter i år? Så fantastisk vakkert det er ute her i kveld. Husmorvikaren måtte rett og slett ta med seg kameraet ut i hagen for å forevige noen minner. Jeg liker alle årstider, og for egen del handler det om å kose seg med de muligheter hver enkelt årstid gir. Her er det fyr i peisen, masse tente lys, oppspilte barn (som sovnet med et håp om at det fortsatt var hvitt i morgen tidlig) og foreldre som faktisk håper på litt snø fremover!

torsdag 12. november 2009

"Karamell i tomat"

Bonusen kleiser fortsatt litt når han snakker. Han har mye på hjertet, og skravla går kontinuerlig. Nå har det seg slik at vi voksne her i huset har styrt påleggsutvalget på kjøkkenbordet mer eller mindre enerådende. Litt autopilot hender det at det er under matvarehandlingen og noen pålegg har gått litt i glemmeboken. Vi er rett og slett ikke bortom den reolen i butikken. Makrell i tomat et er slikt pålegg vi bare rett og slett har glemt litt. Men nå er det tilbake på bordet. Bonusen skulle få være med å handle på butikken og der inne drar han mrT med seg bortover reolene. "Pappa, jeg bare digger (denne femåringen vår har plukket opp litt av hvert fra de to eldre søsknene sine...) det pålegget der altså!".
Hvorpå han høyt og tydelig deklamerer i butikken: "Jeg elsker karamell i tomat". Og siden vi aldri fikk fikset den volumkontrollen i produksjonen av Bonusen var det flere enn oss som dro på smilebåndet i butikken.
Vel hjemme spurte mrT Bonusen om han kunne si hva det pålegget het en gang til?
Bonusen: "Ja, karamell i tomat!".
MrT korrigerer og sier: "Det heter makrell i tomat".
Bonusen: "Ja, karamell i tomat. Det er jo det jeg sier jo!"

Lykken er.....

Å ha mennesker rundt seg som kan bidra både for små og store, og også i små og store saker, de gangene ting går på tverke.
Noen dager skjærer virkelig all logistikk seg. I dag var en slik dag. MrT dro avgårde i jobbmøte som han ikke helt visste hvor lenge ville vare. Med han dro også bilen vår, eller var det motsatt? Uansett, vi har en periode testet ut muligheten for å klare oss med en bli. Så langt ser det ut til at det kanskje ikke blir et varig prosjekt.....
Onsdager er den dagen da alt skjer her i huset. Ballett, malekurs og speideren står på timeplanen og vi har bare minutter å gå på mellom hver aktivitet. Derfor jobber husmorvikaren helst ikke onsdag kveld, men i dag ble det slik allikevel. Da er gode råd dyre når man skjønner at mrT neppe er hjemme før et par timer senere enn forventet, man har ingen bil, man skal på jobb kl 16 og man har tre barn som skal hentes og bringes hit og dit. Det er da det kom noen reddende engler til unnsetning. Gutta ble påtredd refleksvester, fulgt over veien, for deretter å gå ned til søte G som fem minutter før hadde fått telefon fra en stresset husmorvikar som innså at dette jobbmøtet til mrT kom til å ta langt lengre tid enn planlagt (men det var et bra møte da:-), og at hverken mann eller bil kom til å være hjemme til diverse hentinger og leveringer. Neste prosjekt ble Prinsessen. Hun var på malekurs som var ferdig halv fem, altså etter at husmorvikaren hadde kommet på jobb og før mrT ville rekke å være hjemme. Ny telefon ble tatt mens husmorvikaren gikk (les: løp) avgårde mot jobb. Om greie J kunne hatt mulighet til å hente Prinsessen på malekurs og se etter henne til mrT kom hjem? Ikke noe annet enn velvillighet der i gården heller! Og ikke nok med det. Kanskje hun skulle svippe meg til jobben? Jeg hørtes visstnok litt stresset ut......... Å for en lykke å ha slike mennesker i nærheten. De reddet virkelig dagen min! Barna var i de beste hender og jeg kom meg avgårde til jobb uten å ha hjertet i halsen.
Det hører forøvrig med til historien at alle barna var strålende fornøyd med barnevaktene sine og lurte fælt på hvorfor mrT i det hele tatt hadde hentet de. Prinsessen hadde gjerne blitt lengre hos sin nye venninne hun, og gutta hadde funnet seg svært så godt til rette hos søte G.
Mulig det ikke virker som all verdens dette her, men det er nettopp det som er poenget. Det var ikke barnevakt en hel helg vi trengte, eller fri en lørdag for å reise til Oslo mrT og jeg. Denne gangen var det hjelp til å få logistikken på plass når uforutsette ting dukket opp. En helt alminnelig ettermiddag, hos en helt alminnelig familie.
Og, det er da det er så fint å ha slike mennesker rundt seg!

tirsdag 10. november 2009

Tilbake til virkeligheten!

En febersyk Bonus sover på armen til pappan sin.
Stakkars Bonusen. Å være syk er ikke stas. Når man i tillegg er så syk at man ikke orker noe som helst så blir de voksne rundt litt på styr og springer hit og dit for å fikse mat og drikke som foråpentligvis kan friste en liten febersyk kropp. Vil man ha pølse så blir det pølse. Er ønsket cola så blir det cola. See? Bare den lille kroppen fikk i seg noe i det hele tatt var vi voksne veldig fornøyde.
Utfordringen blir å få landet denne lille kroppen i virkeligheten igjen.
HVA? KAN JEG VIRKELIG IKKE FÅ VÆRE HJEMME, LIGGE I DERES SENG OG SE PÅ TV HEEEEELE DAGEN!!!!!
HVA?? SERVERES DET IKKE POTETGULL TIL FROKOST LENGER??????
HVA??? HVEM SA NOEN OM VANN TIL MIDDAG??? HVOR BLE DET AV COLAEN MIN???

mandag 9. november 2009

Skolebrød, -nå med eggekrem!

Jeg har laget skolebrød en gang tidligere. Les her. Eller det vil si, -planen var å lage skolebrød. Da de var ferdigstekt ble imidlertid et betimelig spørsmål stilt av de søte små her i huset: "Mamma, hvor er den gule kremen egentlig?". Husmorvikaren hadde altså i all sin iver stekt skolebrød uten eggekrem.
I dag tok jeg sjansen på nytt. MrT fikk jo ikke akkurat den store oppvartningen i går og siden skolebrød er det beste han vet snek Prinsessen og jeg oss inn på kjøkkenet i ettermiddag. Det ble en kanonsuksess og kan anbefales. (Det som ikke anbefales er at skolebrød blir synonymt med kveldsmat..... Det ble det nemlig her og særlig den lille kroppen til Bonusen oppførte seg etterhvert som en Duracellkanin litt overivrig i tjenesten:-)
Skolebrødene ble til som følger:
100 gram meierismør
3 1/2 dl melk
50 gram gjær
1 dl sukker
1/2 ts malt kardemomme
ca 1 liter hvetemel

Forhev i ca 40 minutter, trill ut boller (ca 16 stykker), og etterhev. Lag en grop og fyll med eggekrem.
Eggekremen
I pose pulver som kokes i kjele med 4 dl melk og 3 ss sukker.... kremt.....
Stekes nederst i ovnen på 250 grader
Melis og kokos til slutt

søndag 8. november 2009

Long time, no see.

Se det ja! Her ble det en laaaang pause. En dag ble en uke, og en uke ble en drøy måned. Tusen, tusen takk for alle som har vært innom. Ble litt paff når jeg kikket innom på telleren min her "smil". Alt er bare bra her, men det dukket opp ting rundt oss som krevde oppmerksomheten mer enn bloggen. Hadde ikke planlagt at pausen skulle bli så lang, men er det noe som er sikkert så er det at ting ikke alltid blir som planlagt. Livet kan by på noen utfordringer innimellom, og noen ganger blir ikke alt helt slik man hadde sett for seg. Men, en ting er jeg sikker på og det er at når en dør lukkes så vil etterhvert nye åpnes.
Men, så var det tilbake til denne pausen da. For jo lengre tid det gikk, jo mer usikker ble jeg på veien videre her inne i bloggverden. For man kan jo ikke blogge for evig? Eller kan man det? Hva tenker dere andre der ute? Hva skjer i bloggverden? Eldes man? Blir utdatert? Noen har jo holdt på i mange år og er "still going strong"! Kan ikke si annet enn at det imponerer meg stort!
Sånn ellers så har vi fått en dose svineinfluensa på minstemann til tross for vaksine (den rakk ikke å virke). Vi har fått et innblikk i hva feberfantasier er for noe. Bonusen jodlet og lo i senga si klokken 22 på kvelden. "Jeg springer kjempefort!!! Det er skikkelig gøy!!!! HAHAHAHAHA!!! Jeg springer på flagget!!! HAHAHAHA!!
Bonusen var mildt sagt langt unna virkeligheten og det var såpass heftig en stund at legevakten ble kontaktet. Heldigvis ble han "normal" igjen etter en runde i kjelleren, kalde kluter, paracet og en halv liter væske. Ja, ja, -da har vi fått et innblikk i det også.
PS! Farsdagen her i huset ble synonymt med at FAR serverte mor egg, bacon, ferskpresset juice og kaffe på sengen!!! Deretter ble husmorvikaren permitert for å tilbringe dagen i Oslo med en veldig god venninne. Markedsdag på Vinderen, kafebesøk på United Bakeries (skal besøkes igjen;-) og noen kalorier og kaffekopper senere returnerte en strålende fornøyd og opplagt husmorvikar til Tønsberg.
I am back in business!