onsdag 30. desember 2009

Desemberstatus

Å hei hvor det går. Den følgende kavalkaden vil nemlig dreie seg om en ting, -hvor puslete undertegnede har vært i det siste. Jeg har vært fraværende både lenge og vel her inne nå. Husmorvikaren er rett og slett ikke helt i form. Ikke så dårlig at jeg er borte fra jobb, men heller ikke så bra at det har vært noe igjen til mer enn akkurat det mest nødvendige. Slapp og uvel, hoster som om jeg har røyket 40 om dagen, stadig litt feber, vond hals, , brystsmerter, ryggsmerter. Kroppen min og jeg samarbeider rett og slett veldig dårlig og har gjort det altfor lenge nå. Jeg vil liksom ikke godta at jeg er syk og kjører på. Det har toppet seg nå de to siste dagene da jeg fikk noen smerter i brystet som ikke lignet noe jeg hadde vært i nærheten av tidligere. Hadde tidligvakt i dag, men ringte legen og kl 0900 og fikk komme 1030. Legen kikker på meg og spør, -"Har du tid til det her da?" NEEEIIII!!!! Det har gått på halv tolv med meg litt for lenge og i morgen, nyttårsaften, skal vi være 21 stykker her (jeg har delegert arbeidsoppgaver i hytt og pine altså;-). Det ble gapet og lyst, lyttet og banket både foran og bak. Statusen er en kranglete kropp som neppe hadde kommet seg i form uten drahjelp av litt heftig bredspektret antibiotika. Legen kikket litt bekymret på meg når han fortalte at den antibiotikaen kunne bli litt tøff for magen (tror han lurte på om jeg tålte særlig mer nå.....), men jeg er heller dårlig i magen i to uker enn å fortsette sånn som nå. Bare å få sove en natt sammenhengende igjen hadde vært luksus (jeg hoster så ribbeina mine ligger på tvers der inne). Så derfor kjære blogglesere har jeg ikke hadde særlig overskudd til å gjøre mer enn å kikke innom dere andre litt sånn sporadisk. Hvor mange innlegg det blir fremover er jeg også usikker på. Nå må jeg først prioritere å få tilbake overskuddet mitt og så ta det derfra.
Tusen takk til dere som fortsatt er innom og de beste godt nytt årshilsner herfra!

torsdag 17. desember 2009

Mandeltyven.

Når man går på butikken i nærmiljøet her treffer man stadig kjente. Stort sett er jo dette veldig hyggelig, men noen ganger vet jeg ikke helt. Jeg var oppe på butikken for å komplementere tørrvarebeholdningen vår da det fortsatt var litt igjen på bakelisten min. Der inne ser jeg en pappa fra samme skole som våre barn går på. Vi går rett mot hverandre og jeg er liksom klar til å si hei! Det er ikke han. Hans blikk var ikke rettet mot meg i det hele tatt. Han hadde nemlig peilet seg inn på mandlene i løsvekt! Han går rett på mandlene, graver godt i kurven, fyller neven og spiser som en gal! HAAAAALLLLOOOOOOOOOOOO!!!!!! Har du betalt for dette eller? Jeg mener, man graver da ikke rett oppi mandlene og forsyner seg som om det er potetgullskålen som står på bordet ditt hjemme? Hva er det for slags holdning? Kan jeg foreslå baguetter med reker også? Loffen står jo også der uten forsegling og rekene tiner jo kjapt de om man legger de utover påleggshyllen. Til dessert er det jo alltids jordbær i en kurv. See the point?
Jeg bare kan ikke forstå at noen får seg til å forsyne seg av varene på denne måten? Tenk for et svinn disse butikkene må ha. Og i og med at dette er en pappa til en skolekamerat til en av våre barn synes jeg det er på sin plass å spørre om hva slags rollemodell han er for barna sine? Hvis pappa tar mandlene, så kan vel jeg forsyne seg av smågodtet?



tirsdag 15. desember 2009

Bakekakertiljuldagen....puhh...



I flere dager nå har det stått en pen bunke med mel, sukker, melis, mandler med mer på kjøkkenbenken min i påvente av at jeg skulle forbarme meg over de og gjøre alvor av å bake. Husmorvikaren synes det er greit å få gjort unna litt når kjøkkenmaskin omsider er kommet ut fra skapet (nei, vi har ikke en fiffig KitchenAid som gjør seg fremme på kjøkkenbenken....ønsker...), kjøkkenvekten er ute skuffen sin og alt annet av remedier er kommet frem. Da er det liksom bare å bli der inne på kjøkkenet til bunken på kjøkkenbenken med mel og sukker har blitt redusert og forvandlet til for eksempel:
2 loff
40 grove rundstykker
50 kokoskaker
40 berlinerkranser
1 sjokoladelangpannekake
40 sjokoladerisboller

Når jeg lager glasuren til sjokoladekaken tar jeg bare litt ekstra av alt som skal i. Det som blir til overs av glasuren blandes med puffet ris og voilà, -sjokoladerisboller!
(PS! Formene til sjokoladerisbollene er forøvrig nesten verneverdige. Om du ser godt på de så ser di at de har oransje og brune striper, -skikkelig retro! De stod nemlig innerst på boden hjemme hos mamma og har etter all sannsynlighet stått der leeeeenge. Brunt og oransje var jo hot når husmorvikaren var liten jente, så nå leker jeg med tanken om at jeg har feiret to-årsdagen min med muffins i disse formene....).

søndag 13. desember 2009

Flatskjermmonsteret bedriver smøring av husmorvikaren.....

MrT pusser bort merkene etter en gammel dimmer.
Det er ingen vei utenom dette flatskjermmonsteret. Med en halvdel som kjører "live-konserter" i stua så fort anledning byr seg så er lyd og bilde en vesentlig prioritering når det kommer til høytalere og diverse oppløsninger på bildene. Det er vel kanskje ingen stor overraskelse at undertegnede (som ikke er fullt så opphengt i lydbilder og korrekt gjengivelse......) ikke så lyst på det faktum at en flatskjerm etterhvert skulle okkupere den ene (av to!) stuevegger. MrT er en kreativ fyr som vet å sjarmere. Da kan man altså finne stueveggen sin slik når man kommer hjem fra jobb! Gråpapir i korrekt størrelse med en tegning som fikk undertegnede til å trekke på smilebåndet........ Og når det gjelder den sola på den ene siden og den regnskyen på den andre, så var budskapet noe slikt som at jeg kunne selv velge hvilken side jeg skulle være på. Blid som ei sol eller sur som gråvær...... Når det gjelder det trollet i midten aner jeg ikke hvem han sikter til i det hele tatt?!....... Ler.....

onsdag 9. desember 2009

To ganger Oslo på to dager!

Vi har vært tur retur Oslo flere ganger nå på noen få dager. I går var det "Jul i Blåfjell" på Oslo Nye som stod på programmet. Et sjarmerende gjensyn med blånisser og rødnisser, ispedd litt moral for små og store. Forestillingen kan anbefales! Teateret ble virkelig en opplevelse på både den ene og andre måten. Grunnet at Oslo Nye ligger vegg i vegg med Grand Hotel,l og Obama kommer i morgen, var det politimenn i alle kriker og kroker! De var også særs velutrustet (husmorvikaren snakker selvfølgelig kun om synlig utstyr, altså våpen;-) og det var både skummelt, spennende og fasinerende på en gang. Vi er jo (heldigvis) ikke vant med å se politi bevæpnet med MP5 (det vet vi fordi vi snakket med en solid trønder med bryskt blikk og unna-her holdning). Det var litt surrealistisk å gå i julepyntende gater hvor det krydde av politimenn.
I dag gikk turen til Rikshospitalet for oppfølging av Gullet. Flere prøver som skal taes og Gullet begynner nå å bli varm i trøya der inne...... Mens bioingeniøren bytter blodprøveglass i armen hans på løpende bånd skravler hun og jeg. Gullet blir litt oppgitt, synes dette tar lang tid (og så er det selvfølgelig litt vondt), så til slutt sier han "Du, du burde kanskje følge litt med på hva du driver med!". Å heisann! Hun tok det veldig pent, og forsikret han om at hun kunne ta blodprøver med øynene igjen. Gullet er nok ikke helt overbevist om akkurat det, men lot det passere.....
På Rikshospitalet vandret forresten Roland fra "Himmelblå" rundt i korridorene (med en søt brunette i hvit frakk.........) Langt mer sjarmerende i virkeligheten enn i serien.... Og Wenche Myhre var ved siden av oss på teateret! (Merker det er noen år siden vi bodde i Oslo. Etter noen år "på landet" er man ikke så vant til kjente fjes rundt omkring lenger.....)

mandag 7. desember 2009

Julestemning a`la husmorvikaren

Julekalenderen vår har fulgt oss noen år nå, men det var bare så vidt den ble noe av. I et overivrig og barselpermisjonspreget øyeblikk på hobbybutikken tenkte jeg at brodering var enkelt og noe jeg kunne pusle med den høsten. Vel, det blir ingen flere større broderiprosjekter på mange år ennå for å si det slik.....
Min mor var et utpreget julemenneske. Det var nisser overalt hjemme og hun visste å sette pris på kosen og gleden ved denne høytiden. Da vi ryddet etter henne fant vi en aldri så liten bunke med diverse juleslips som spiller julemusikk når man trykker på de (falskt så det holder selvfølgelig...). Mon tro hva hun hadde tenkt med disse? Vel, vi må jo ha slipsene til mormor fremme så nå henger de klare på spisestuestolene våre til fri benyttelse for husets gjester.
Etter å ha hatt pepperkakehjerter i vinduene som på mystisk vis ble mindre og mindre for hver dag som gikk mot jul har jeg nå gått over til å henge opp stoffhjerter. De får henge i fred, men det kan jo ha noe med det å gjøre at det er lite nonstoppynt å finne på disse......
"Welcome"-nissen vår har stått ved døren i mange år nå. Blir ikke jul uten han. Og siden husmorvikaren har arvet dette "julegenet" til min mor så bare måtte jeg jukse litt å pynte et lite minijuletre til inngangsdøren vår. Det ordentlige juletreet kommer ikke på plass før lille julaften.

lørdag 5. desember 2009

"Men, skal jeg sove her?"

Husmorvikaren med mann og barn har vært tur retur Oslo i dag, for å besøke en av husmorvikarens aller beste venninner. Med på lasset var også svigerfars tilhenger da vi hadde en liste for ting som skulle handles på IKEA. Men, det var utrolig hyggelig vertskap vi hadde for dagen, og når vi omsider kom oss avgårde fra Grefsen var det en drøy halvtime igjen av åpningstiden på IKEA. Vi gikk på med friskt mot, men ting gikk ikke helt som planlagt. I dag var det liksom ingenting som stemte. Alt ble feil av både mål, størrelser og stil, og etter et lite rådsmøte i sofaavdelingen ble det besluttet å gjøre retur, fortsatt med tom henger........ Ikke så mye som et stearinlys ble med hjem.....
Vi har hatt noen slike turer opp igjennom årene, både med og uten barn, både mer eller mindre vellykket med tanke på utbyttet. Og siden stue stadig har vært et tilbakevendende prosjekt her i huset (blir liksom aldri helt fornøyd......) så vet barna nå godt hva IKEA er for noe:-) På en av disse turene hadde vi trasket oss igjennom hele sofaavdelingen før vi kom til sengene hvorpå jeg snur meg mot mrT og sier: "Vi skulle ikke sett om vi fant en seng til Bonusen da?". Bonusen var tre år og på god vei til å bli for stor for mrT sin gamle barneseng. Det var sent på ettermiddagen, Bonusen var trøtt og sliten, og når jeg spør om vi ikke skal finne en seng til han stopper han helt opp midt på gulvet, bretter leppa nedover og sier med skjelvende stemme: "Men, skal jeg sove her???????". Jeg mente jo selvfølgelig å kjøpe en ny seng til han, men det skjønte jo ikke Bonusen da.......
De skrekkslagne øynene til lille skatten vår akkurat da kommer jeg ikke til å glemme. Stakkars lille vennen trodde jo at vi hadde tenkt til å finne en seng til han på IKEA for så å legge han der og dra. Etter dette ble Bonusen båret på armen gjennom resten av butikken med sterke forsikringer om at vi selvfølgelig ikke hadde tenkt til å la han være igjen i en seng på IKEA.......

torsdag 3. desember 2009

Sannhetens time.

Da var uskyldighetens tid forbi for eldstemann her i huset. Ved kveldsstellet kommer Gullet inn på kjøkkenet etter å ha vært på badet med mrT. MrT hadde nemlig sendt han til meg på kjøkkenet da Gullet begynte å stille spørsmål han ikke var komfortabel med å svare på..... (den sniken!). Gullet er en gutt som krever svar når han først har bestemt seg for å få svar. Greit nok det. MEN, det er liksom noen ting man som foreldre aldri er heeelt forberedt på. I kveld var vi altså kommet til forplantningslæren. Her kom alle fakta på bordet og Gullet er nå innviet i unnfangelse, svangerskap og fødsel. De to siste temaene gikk han kjapt igjennom, men den unnfangelsen var han veldig opptatt. Mange spørsmål, mange svar. Gullet er en realist som ønsker konkrete svar. Det gir også noen konkrete konklusjoner. Gullets tilbakemelding på selve unnfangelsen var nemlig:
"Åhhh, jeg skjønner! Det er akkurat som den her. En stiv sånn som stikkes inni her!" Sa han og pekte på stikkontakten og mobillladeren!!!!!!!!!!!!!!!!

onsdag 2. desember 2009

Utsatt skolestart?

Bonusen er jo som kjent minstemann her i huset. En liten sjarmør som kom litt brått på oss.... Vi har kost oss veldig med små barn og nattevåk og skrikerunder er fort glemt. Noen ganger er vi slettes ikke sikre på at vi er heeeelt ferdig, men egentlig er vi sikre når alt kommer til alt allikevel..... Min mor sa alltid at det var litt rart når minstemann vokste til, det er liksom en epoke som er over. Og der er vi nå. Vi fikk papirer for innskriving til grunnskolen for Bonusen og det er vi ikke helt klare for. Lille gutten vår på skolen!!......... Hjeeeeelppppp...... Kan noen trykke på pauseknappen for oss litt? Ingen flere kosedager hjemme med en liten gutt som er som en sol fordi han får lov til å kose seg litt ekstra i sengen til mamma og pappa. Ingen liten gutt som hentes med søle fra topp til tå etter å ha "sladdet" med lekebilene i barnehagen. Ingen liten gutt som skulle ønske han gikk på skolen..... for da gjør han jo nettopp det. Går på skolen altså. Fra høsten 2010. Mon tro om det er mulig å søke om utsatt skolestart? Bare et år? Et år ekstra med liten gutt? Mest i mammaen og pappaens interesse altså, men det er jo tungtveiende grunn er det ikke?

mandag 30. november 2009

Multitasking mama.....

Her har det vært en hektisk dag med mye på tapetet. Vi kom hjem altfor sent, og de to eldste ble plassert på kjøkkenet for å gjøre lekser. Samtidig ordnet vi med minstemann, smurte kveldsmat mm. Og akkurat den mm er litt vesentlig her. Når jeg skrev mm her i teksten mente jeg med mer.
Gullet sitter på kjøkkenet og gjør lekser slik han fikk beskjed om. Der innenfra roper han; "Mamma, hva betyr mm?".
Husmorvikaren: "Med mer....."
Deretter går det noen minutter og jeg hører mrT og Gullet diskuterer på kjøkkenet. Gullets leselekse var nemlig enn matoppskrift og i den sammenheng har jo mm en helt annen betydning..... See? MrT stusset nemlig litt på Gullet som satt og leste; "Kjevl ut bollene til cirka 1 med mer tykke leiver".
Stakkars Gullet! Det skulle tatt seg ut om det ble nettopp han som skulle lese dette høyt i morgen. Og mammaen? Vel, hun fikk en påminnelse om at det kan være greit å ta en liten kikk i leseboka neste gang man blir spurt om noe fra leksene til de små samme hvor mye annet man skulle ha gjort samtidig......

søndag 29. november 2009

Superlimfantomet!


Husmorvikaren leker gjerne MekkeMikkel. Hvor stor suksess hun har kan derimot varierer noe..... Superlim er en hyppig gjenganger i så måte, det er ikke den ting som undertegnede ikke har forsøkt fikse med superlim...
Knekt stang på tørkestativet ->Superlim
Ødelagt hempe i en regnjakke -> Superlim
Ødelagt leke -> Superlim
Ødelagt speil -> Superlim....
I går var det en litt hektisk seanse på badet hvor de søte små skulle dusjes, hår vaskes og hår tørkes. I det jeg tar (les: røsker....) hårføneren ut av skapet så følger sminkespeilet mitt med. Jeg rekker å tenke "Å nei, syv års ulykke!!!" før speilet smeller i baderomsflisene med et brak. Utrolig nok gikk det fint, men speilplaten løsnet fra rammen rundt. Og hva gjør man da? Jo, selvfølgelig superlim! Speilet limes, alt ser bra ut og undertegnede legger alt tilbake på plassen sin i skapet. Så skal mor på fest, ansiktes skal freshes opp og speilet skal finnes frem. Det var da jeg fikk en påminnelse om at hastverk er lastverk. Det er nemlig ingen god idè å legge et nylimt speil tilake i skapet før man vet med sikkerhet at limet har tørket. Da kan det nemlig se slik ut........
Å sminke seg og ordne håret med denne kreasjonen bød på noen nye utfordringer for å si det slik.....

fredag 27. november 2009

Prinsessen og helten! Del 2.


Jeg har tidligere skrevet om Prinsessens barnehagevenn, Helten, som nå også er hennes klassekamerat. Han er en av de hyggeligste gutter jeg vet om, høflig og grei, så det er ikke oss imot at disse to henger sammen. Klokken kvart over syv på morgenen ringte mobilen min ("vekket jeg deg?" neida.....kremt......). Det var mammaen til helten som hadde gjort en lei dobbeltbooking og lurte på om helten kunne komme til oss før skolen. Selvfølgelig. Om han ville kunne han gjerne også bli med oss hjem etterpå? Det ville han! De var supersøte da de kom hjem her etter skolen, men litt usikre på hva de skulle finne på. Helt til Prinsessen lurte på om han ville spille "Indy" (Indiana Jones) på Playstation? Det var virkelig forløsende ord. Helten hadde stjerner i blikket og ville bare fortelle mrT at dette var den kuleste jenta han visste om!!! Og de hadde det altså så gøy, lo og skravlet. En av husmorvikarens aller beste venner i mange år var en gutt jeg hang masse sammen med, og av en eller annen grunn endte jeg ofte opp med guttevenner. Det ble ofte for mye greier for meg med de jentene.... Aner meg at Prinsessen har noe av det samme i seg, og i tillegg har hun jo fått tildelt både en storebror og lillebror som har gjort sitt til at hun nok har blitt litt røffere i kantene med årene. Til det sier mammaen bare en ting, -"You go girl!".

onsdag 25. november 2009

Arkitektspiren og flatskjermmonsteret.


Mange av mine venninner er enerådende på interiørfronten. De bestemmer inne, mannen ute. Her i huset har vi aldri klart å komme i mål med en slik arbeidsfordeling. Her er det mange meninger både fra små og store og frustrasjonsnivået til undertegnede kan nå stadig nye høyder over en stue vi aldri liksom kommer helt i mål med. Stuen er stor, har mange vinduer og er delvis delt av en mur (mellom spisestuen og sofa/salongdel) hvor det er peis og peisovn. Mange synes det er fint her, og det synes jo vi også. Men, det byr virkelig på noen utfordringer å få møblert denne stuen på en fornuftig måte. MrT og jeg er stort sett enig om stil, men vi er overhodet ikke enig om plassering av en stor flatskjerm her!..... Den nevnte sak er bestilt og ankommer hjemmet om få dager. MrT er i ekstase (det er en eller annen merkelig greie med menn og tekniske installasjoner......), mens undertegnede nok var litt kjapp den gang man sa ja til dette prosjektet. For hvor gjør man egentlig av en 40" tommer i en stue som har to vegger uten vinduer, dører eller annet som gjør det komplett umulig å ha en tv der?... Og når man tror man har løsningen så blir mrT frustrert fordi man virkelig ikke har en slik tv så langt nede på veggen!!!!! Og dessuten er ikke husmorvikaren fullt så opptatt av surroundeffekten som mrT er for å si det mildt. Det er liksom ikke jeg som kjører konsertkvelder med heftige trommesoloer og gitarriff............
MrT er nå på "tegne og forklare" stadiet ovenfor sin kone. Og siden han innimellom angrer litt på at han ikke gikk på arkitekthøyskolen (han kom inn der, men valgte mer etter fornuften enn hjertet den gangen....) så har vi nå spisebordet fullt av modeller av vegger og gulv med dertilhørende bilder, tv og møbler i riktig skala. Vi snakker milimeterpresisjon. Her flyttes og omorganiseres over en lav sko. Kanskje vi like gjerne skulle rive ned hele huset og starte fra skretsj? Jeg mener, da plasserer vi først tv`n og så kommer alt det andre etterpå ikke sant?

mandag 23. november 2009

Et kredittkort kanskje?

At barna her i huset begynner å bli store blir vi stadig minnet om. Ta ønskelisten til jul for eksempel. Katalogene fra leketøysbutikkene blir lest og bladd i flittig. Lister skrives, forkastes og fornyes i et forrykende tempo. Trodde vel egentlig nå vi hadde vært innom det meste av hva ønskelisten kunne by på av alternativer, men det hadde vi slettes ikke. Under kveldsmaten i dag kom Gullet med et ønske som fikk mamman til å få hakeslepp. Vi pratet om adventskalender (de må forsikre seg om at den er under kontroll;-), julestrømper, rutiner for ditt og datt, før turen (igjen) gikk til disse ønskelistene. Det er da Gullet på 9 år kommer med følgende: "Jeg kunne egentlig tenke meg et kredittkort jeg".
Her sitter altså den skjønne, uskyldige 9 åringen min (som var baby for bare sånn ca to år siden....see?....) og ØNSKER SEG KREDITTKORT TIL JUL!!!!!! Undertegnede ble mildt sagt paff og lurte på hvor i all verden han hadde fått den ideen fra? Jo, det kunne han fortelle. Han hadde nemlig blitt sittende sammen med søsteren sin å se Hanna Montana og det var der han hadde plukket opp dette med at kredittkort var kjekt å ha. Vel, Hanna Montana lever ikke i denne familien her. Mammaen har nemlig 11 år i bank bak seg og pappaen har mange år på høyskole med økonomiutdanning bak seg. Blir ingen kredittkort på de små med det første her i huset for å si det slik.
Men vi måtte jo bare smile av alt sammen. En niåring som har plukket opp et og annet fra voksenlivet. Men kredittkort?..... Det blir nok noen år til gutten min.....

lørdag 21. november 2009

"RESTORANG"


Det er noen kreative sjeler vi har her i huset. De leker stort sett bra sammen og finner på ting hvor alle tre kan delta. Nå har de virkelig vært i siget her og over hele huset har de klistret opp skilt med "RESTORANG" og pil i riktig retning.

Kjøkkenet er av beste sort, -"Fischer Price" med kjøkkenmaskin og legg merke til dorullene som er festet på venstresiden for å tørke opp etter gjester som griser!..... På høyresiden ligger papir og blyant klare for å ta opp bestillinger. Menyen er som følger:

Det er kun åpent mandag, fredag og lørdag. Lønnen er hinsides all fornuft og det aner meg at disse tre håpefulle kommer til å gjøre det skarpt innen markedsføring (ref: "RESTORANG"-skiltene som er klistret opp i hele huset) og fremtidige lønnsforhandlinger.
Til orientering kan det også gjøres oppmerksom på at restaurantbordet er et lite knøttebord fra IKEA med dertilhørende stoler. MrT og husmorvikaren kan varmt anbefale nevnte restaurant, men det kan være greit å ikke bli sittende så altfor lenge på disse stolene. Vi ble plutselig veldig bevisst på at vi ikke var 25 år lengre da vi skulle reise oss opp. Men servicen er upåklagelig....smil.....

fredag 20. november 2009

Foreldremanualens fredags snadder!

Heisann!
Her har visst Bonusen sørget for en aldri så liten opptur på antall besøkende på siden min. Hans "KARAMELL I TOMAT" pålegg har ikke gått upåaktet hen. Foreldremanualen har et nytt innlegg nå kalt "FORELDREMANUALENS FREDAGS SNADDER". Her linkes det til Bonusens "karamell i tomat" pålegg og andre søte historier.
FORELDREMANUALEN er en side som er vel verdt et besøk. Mange bra innlegg og fine tips.

torsdag 19. november 2009

Blenda, du er høyt skattet her i huset!

Bonusen har aldri skjønt poenget med servietter. Man har da klær. Mye mer praktisk og alltid tilgjengelig. Så når mrT forbarmer seg over en slakk husmorvikar som mest av alt ønsker seg hjemmelaget pizza (jeg var strengt tatt ikke alene om det ønsket....), så kan det se slik ut når man er på pizzastykke nummer to. Venstre skulder er spesielt utsatt for å fungere som håndkle for høyre hånd....
Om noen vil sende en sponsoravtale etter oss så skal vi ikke være vrange altså.....

onsdag 18. november 2009

Husmorvikaren on the whiskybottle?

For en høst. Synes stadig det er noen som hangler her i huset og jeg kjenner at det begynner å nærme seg et metningspunkt her nå. Gårsdagen gjaldt det undertegnede og dagen ble tilbragt under dynen. Hodet banket, kroppen verket og halsen kranglet. I dag er hode og kropp litt bedre, -men skal si stemmen min har fått seg en alvorlig knekk. Høres virkelig ikke bra ut! Både mann og barn har stått skolerett her så fort jeg har åpnet munnen. Det buldrer i vei og jeg høres ut som en testosteronbombe av dimensjoner. Vi snakker om en solid, heavy whiskeyvoice som gir inntrykk av at det har vært mer rangling enn hangling på denne damen i høst.
PS! MrT mener jeg er like autoritær uten dette whiskeytillegget i stemmen!!! What!!!??? Jeg som er så mild???..... kremt.......

mandag 16. november 2009

Det kan da ikke være mulig?

Da husmorvikaren var ferdig med gymnaset fristet arbeidslivet veldig. Bøker og studier ble lagt på vent noen år til fordel for jobb i barnehage. En utrolig koselig tid med masse hyggelige foreldre og barn. I de tre årene jeg var der rakk jeg å bli godt kjent med mange barn og familier og jeg lurer stadig på hvordan det har gått med de forskjellige. I dag fikk jeg et aldri så lite innblikk i akkurat det. I dag dukket nemlig et av "mine" barn opp på min jobb for praksisperiode!!! Heisann! En kul fyr som er sjarmerende sjenert, rolig og fin (det var riktig nok helt motsatt av hva jeg husket han som......). Husmorvikaren fikk seg ikke til å fortelle han dette, -at vi faktisk hadde møttes før. Ikke sikkert han synes akkurat det hadde vært så stas.... At jeg har knytt skolissene hans, lært han å smøre brødskiver med mer.... See? Men skal si det var litt av påminnelse om at tiden flyr. Jeg tenker jo fortsatt på disse barna som de søte, små som stod med flagg utenfor kirken da mrT og jeg giftet oss og jeg skulle slutte i barnehagen. Men her var det ingen liten og søt gutt lenger nei. Mer kategorien stor og kul...
Og husmorvikaren? Hun innser at årene går og at jeg ihvertfall ikke er ung voksen lenger. Mer?..... Eldre? Og hadde du spurt denne unge mannen så hadde jeg sikkert vært en eller annen kjerring på jobben....... HJELP!!!.........

søndag 15. november 2009

"Gi et lite pip!"

Bonusen og Prinsessen regjerer alene hjemme i dag. Gullet er på speidertur i plaskende regnvær og har det sikkert strålende langt inne i de dype skoger? Vel, de to minste har lekt utrolig fint sammen her. Det har vært julegaveverksted, familielek og gjemsel. Og akkurat når det kom til denne gjemselen fikk mrT og undertegnede seg en solid latter her i stad. Både Prinsessen og Bonusen har konkurranseinstinktet sitt i god behold. De leker gjemsel slik at en teller, mens den andre gjemmer seg. Om det er veldig vanskelig å finne vedkommende så kan man si "Gi et lite pip!". Prinsessen hadde ledertrøyen en stund og Bonusen var lei av å oppgi pip siden hun da hele tiden fant han. Så på siste runde har han funnet verdens beste gjemmested og er musestille. Prinsessen endevender hele huset og oppfordrer han til å gi et pip. Ingen reaksjon. Giiii et lite piiiip! Fortsatt stille. GI ET LITE PIP!!!
Bonusen: "NEI! Det gjorde jeg i stad og da fant du meg med en gang!!!"
Og det gjorde jo selvfølgelig Prinsessen nå også der hun hørte lillebroren sin rope nei og argumentere innenfra jakkene våre i skyvedørsgarderoben........