mandag 31. august 2009

Prinsessen og helten!

Prinsessen er nå i 2. klasse og stortrives. Hun lever fortsatt i en prinsessedrøm hvor alle jenter burde gå i rosa, og hvor hun gjerne hadde sett at guttene var ekte helter. Det er bare det at det ikke akkurat florerer med helter i hennes klasse. De er en gjeng aktive karer som har mauer i rompa og stor trang til å teste grenser. Men så finnes det hederlige unntak. En av Prinsessens klassekamerater gikk også sammen med henne i barnehagen, og denne helten og Prinsessen har alltid trivdes i hverandres selskap. Så da smelter mammahjertet fullstendig når Prinsessemammaen og heltemammaen blir stående og snakke sammen utenfor skolen i plaskende regnvær hvorpå helten (som har fått låne heltemammaen sin paraply) helt uoppfordret stiller seg opp ved siden av Prinsessen og passer på at han holder paraplyen over henne så hun ikke blir våt. Sukk! Husmorvikaren lurer på hvor tidlig man kan legge føringer for ønske om fremtidig svigersønn?
Dessverre ble ikke denne seansen foreviget så Audrey Hepburn er lånt fra flickr.com.

Grisekjøring på sparkesykkel.

Husmorvikaren er i en sånn "må gå tur" periode. Vi går til skole og barnehage om morgen, og når de små håpefulle er levert skrus ipoden på og husmorvikaren marsjer i vei. I dag var vi barnevakter for lille T og Bonusen synes derfor det var fullstendig unødvendig at han skulle i barnehagen. Siden jeg gjerne vil holde på den gåturen min ble Bonusen utstyrt med sparkesykkelen slik at vi (husmorvikaren, lille T og Bonusen) fikk gått en skikkelig god tur. Det er bare det at Bonusen helst tenker på sparkesykkelen som motorsykkelen sin. Og han er ikke typen som tar lett på det! Han gasser med håndtaket, lager motorlyder og sladder i svingene. Ulempen er jo at det ikke bare er vi som er ute å går! Tenk deg damer på 80 år som er på vei til butikken. Opp bak dem kommer en liten turbo med bruummmm, bruuuummm, hviiiiiiiin, som er nedi alle vanndammer så spruten står og som synes at ikke noe går fort nok! Denne turboen er ikke nådig og passerer disse damene han forbikjører med et; -"ÅÅÅÅÅNNNNEEEEEEIIIIIDDDDDDUUUUU!!!!!!". Han er nemlig ikke så glad i å ha noen foran seg, han skal være først! Av hensyn til de eldre i nabolaget vårt ble Bonusen etterhvert degradert til trillepike.....
En noe misfornøyd Bonus med sparkesykkelen på tvers over lille T sin vogn.


lørdag 29. august 2009

Den store nøtteknekkerjakten.


Husmorvikaren har vokst opp med både julekonserter og juleforestillinger. Dette er en tradisjon jeg har hatt ønske om å videreføre til egne barn. Og siden man innimellom kjenner savnet etter hovedstaden littegrann, falt det naturlig å velge noe der inne slik at man hadde en god grunn for å ta en Oslotur i desember. Den Norske Operas "Nøtteknekkeren" har vært en hit som gledet både små og store her i huset. Musikken, kostymene og stemningen i Operahuset setter oss i skikkelig høytidsstemning. Så er det bare det at man i fjor ikke klarte å oppdrive en eneste billett til "Nøtteknekkeren". Da var Operahuset nytt og billettene var revet bort lenge før jeg hadde tenkt på det. Vi endte opp på Nationalteaterets "Hakkebakkeskogen" og det var stas det og. Men vi ville jo gjerne på Nøtteknekkeren som vanlig igjen så i år skulle jeg derfor være tidlig ute. Jeg mener, vi er jo fortsatt i august. Det hjelp overhodet ingenting. Vi kunne få ståplasser!.... Visste ikke at det i det hele tatt var et alternativ? Iallefall, drøye to timers forestilling på små bein er uaktuelt. Dermed starter jakten også i år på et alternativ. Noen der ute som har noen forslag til oss?

fredag 28. august 2009

Om gule ruller og blå kuer....

Har du ikke hørt om det før? Vel, det er særdeles godt kjent i husmorvikarens vokabular. Husmorvikaren er nemlig glad i det søte liv. Ikke sånn St Tropez søte liv, men mer sånn søtsaker søte liv. Det innrømmes glatt at den selvdisiplinen man har kommer til kort når det gjelder kaker og andre søtsaker. I 36 år har jeg skyldt på min mor. Hun arbeidet på sjokoladefabrikk da hun gikk gravid med undertegnede og kunne spise så mye sjokolade hun ville. Snakk om drømmejobb!!!
Når barna var små var det ingen problemer (problemer her betyr at den sjokoladespisende mammaen avsløres......). De visste jo ikke hva dette brune greiene var. Litt større barn lyser opp i hele ansiktet når pappa skal på butikken en fredagskveld og får med handleliste hvorpå undertegnede roper etter han i det han går ut døra, -husk en sjokolade! Og det er der gule ruller og blå kuer kommer inn i bildet. Barna blir nemlig større og smartere. En gul rull eller en blå ku er liksom ikke på langt nær så avslørende som å rope sjokolade. Men så er det det da, at nå er de 5, 7, og 9 år, og de har utvidet både ordforråd og begrepsforståelse vesentlig. Man kjøper faktisk ikke blå kuer på butikken! Ikke gule ruller heller for den sakens skyld. Mamma er så til de grader avslørt, og husmorvikaren innser at den mest fornuftige kanskje uansett vil være å komme seg ut av denne vanen (les; uvanen).
Husmorvikarens ordbok for de som lurer:
Gul rull = melkerull
Blå ku = stratos
En kamerat av oss ble helt rystet da han skjønte at jeg hadde stålkontroll på antall biter i de respektive sjokolader. Det var ikke normalt???.... Melkerull har 21, stratos 13. Man er da kjenner......


torsdag 27. august 2009

Visualiseringens kunst?

Husmorvikarens bror er av den spreke sorten. En slik type som trener ofte, iherdig og målrettet. Man har jo etterhvert blitt litt innviet i denne treningen, ikke i den forstand at man fysisk er innvolvert, men mer sånn at man i teorien får en formening om hvordan dette foregår. Er det noe man har skjønt så er det at mye av treningen sitter i hodet. Mål settes og man ser for seg at man når de, -visualisering. Så er det da sånn at husmorvikaren for en tid tilbake snakket med sin bror på telefonen. Han var nok litt oppgitt over hvordan det så ut rundt han, han trener jo i ethvert ledige minutt, og undertegnede fikk en forståelse av at det så ut deretter rundt han. Det er da han kommer på det geniale(?), - å visualisere enn ryddig og nyvasket leilighet! Om han bare la seg en time på sofaen og fokuserte intenst på at det ble ryddig og nyvasket hos han så kunne det jo kanskje la seg gjøre? Vel, husmorvikaren ser poenget med visualiseringen relatert til treningen, men tror nok teorien holder hardt når det kommer til andre ting. Undertegnede har nemlig tenkt og fokusert lenge på å få tilbake en ryddig uteplass. En uteplass uten gummibåt, dregg, årer, våtdrakter, skohyller, sykler, plast- og gummileker og et lass med regntøy. Visualiseringen og tenkingen har vært både konsentrert og fokusert, men dette bildet burde vel være dokumentasjon i seg selv på at dette ikke fungerte helt som håpet.....
Prosjekt garasjerenovering er i det minste i gang. Og mens man holder på inne i garasjen, er alt plassert utenfor garasjen.....

onsdag 26. august 2009

Bursdagsgavetips!

Det kan ofte være vanskelig å finne på noe å gi bort i bursdagsgave til små venner. Eller det vil si, for barna er det null problem, men mamman synes kanskje at det StarWars skipet til 799,- var litt drøyt selv om de er aldri så gode venner?........ Gavekort på kino har vært en stadig tilbakevendende suksess. Stas å gi bort og stas å få. Det kan også være greit å ha et par slike
gavekort liggende som reserve....... Vi har testet kreativiteten et par ganger her i huset da de små håpefulle har glemt å si fra om bursdagsinvitasjoner...

tirsdag 25. august 2009

Om jeg skulle giftet meg på nytt....

Mulig flere av dere har sett denne før for den har virkelig gått som en farsott på nettet, men jeg kan bare ikke dy meg. Den er en skikkelig boost for latter og godt humør. Etter å ha sett denne smilte jeg i flere minutter etterpå. Så genialt! Og så fantastisk morsomt! Noen der ute som føler seg kallet til å gå opp kirkegulvet? I skrivende stund kommer jeg på søte G, -kom igjen da dere! MrTs søte niese T og hennes kjære som akkurat har blitt huseiere? Andre?
Turn up the volume and smile!

I disse sylte- og saftetider....

.... er jeg blitt helt avhengig av plast engangshansker. I fjor var jeg brun (ikke brun som i solbrunbrun, men brun som i skikkelige røykefingrebrun) i nesten tre uker etter å ha stenet ut og flådd plommer fra plommetreet vårt. Det var ikke stilig! Derfor ble det tatt noen forhåndsregler her i år. En pakke med slike hansker for man kjøpt på apoteket får noen få kroner og de gjør det litt mer fristende å håndhilse i selskap til helgen.....
Husmorvikaren i fint driv med utstening av plommer.

mandag 24. august 2009

En sliten solbærbusk i naboens hage....


....kan gjøre stor lykke for søte små her i huset. Denne solbærbusken har stått i fred de årene vi har vært nabo med den, og i år kom naboen og sa at vi bare måtte plukke og forsyne oss. Tre små spann ble delt ut og noen timer senere var vi de lykkelige eiere av solbærsyltetøy. Denne solbærbusken skal få litt stell og klipp til våren, og så håper vi den bærer nok til både syltetøy og saft neste år.

1 kilo solbær
600 gram sukker
1 1/2 dl vann
Kok opp bærene og la de koke noen minutter, tilsett deretter vann og sukker og la det koke opp en gang til. Hell over på rene glass (jeg steriliserer mine i stekeovnen), avkjøl og nyt.

søndag 23. august 2009

Urutinerte barnevakter kan takke seg selv.....

Husmorvikaren er gudmor til en skjønn liten frøken på snart to år. Denne lille frøkna har vært på besøk her i dag mens foreldrene var på vei hjem fra bryllup. Både små og store har kost seg masse her i huset, men skal si man merker at man har fått store barn selv. Første post på programmet var en liten båttur. Planen her var at lille frøkna tok formiddagsluren sin i båten, men den planen hadde hun overhodet ingen interesse av å følge. Dermed ble det ikke en så rolig båttur som vi hadde sett for oss. Lille frøken T var høyt og lavt, jublet når vi hoppet på bølgene og ropte "HEEEEEIIIIIII" til ALLE båter vi så. Etterhvert fant hun en pakke våtservietter, og utstyrt med et plastkrus som bøtte og en våtserviett som klut har hun nå vasket hele båten vår innvendig. En husmorvikar kan jo ikke annet en å smile litt av et gudbarn med slike talenter. Vel hjemme skulle det spises. At man ikke får lov til å kline med leverpostei over hele kjøkkenbordet eller putte smokken i vannglasset er totalt uforståelig. Makan til kiip barnevakt skal man lete lenge etter! Dessuten kan barnevaktene takke seg selv for det synet som møtte de på kjøkkenet når de går fra en liten frøken som er opptatt med dukke og dukkevogn (trodde vi....), og de ikke har ryddet av kjøkkenbordet. Det ble mistenkelig stille der inne på kjøkkenet? Ha, ingen barnevakter lar et rømmebeger stå igjen på kjøkkenbordet uten tilsyn ustraffet!!!..... Mulig lille frøken T trodde dette var youghurt, uansett var hun såre fornøyd der hun stod med skjeen i hånden og rømme dryppende fra haka. Urutinerte barnevakter? Etter en storvask av både kjøkken og små gjester, samt bleieskift (og vi husket selvfølgelig ikke på at det mest attraktive å gjøre når bleia er av er å tisse..... ) ventet Drømmehagen (barnetv) og husmorvikaren er nå innviet i både Makka Pakka og Hinkelpinkel...... Dette var fullstendig ukjent for meg, men så er minstemann fem år allerede. Utover kvelden ble denne lille frøkna mer og mer sigen og til slutt sovnet hun på magen min. Da smeltet jo undertegnede fullstendig. Men det skal innrømmes at man i løpet av dagen har kommet frem til den konklusjon at tre barn er lykke nok, og at det lille savnet man innimellom kjenner etter å ha baby igjen nok kan kompanseres ved å være barnevakter innimellom.....

Lykken er.....

En rolig søndag morgen med verdens blideste barn, to opplagte foreldre, solen som skinner (inn gjennom nyvaskede vinduer...), Haydns pianokonserter med Leif Ove Andsnes og Det Norske Kammerorkester ut av høytalerne (en av mine favorittplater!) og nylaget plommesyltetøy på kjøkkenet.




fredag 21. august 2009

Garderobetornadoen


Tre barn og to voksne betyr mye klær, og siden vi har et hus fra 62`hvor garderobeskapene ikke er dimensjonert for nåtidens kles- og utstyrsmengder er det ikke til å unngå at det tidvis blir uoversiktlig i disse skapene. Derfor har jeg hver vår og høst en skikkelig runde i klesskapene. Da ser vi kjapt hva som er blitt for lite, hva som må suppleres og hva som skal på ønskelister. Og ikke minst så kan vi gi masse klær videre til andre. Nå ligger det flere bunker klare her til henting og levering, og undertegnede har (velfortjent synes hun selv....) inntatt hvilestilling i sofaen. MrT er ute i kveld også (tilhører egentlig sjeldenhetene det altså....), så ved nærmere ettertanke så spørs det om ikke jeg skal finne meg et glass vin og en bunke interiørblader. Selv hvite tornadoer trenger en pust i bakken.....

Mammatid....


Noen ganger savner husmorvikaren et jobbmiljø og gode kollegaer. En gjeng som er litt "min". Man har fortsatt kontakt med den gamle jobbgjengen, men vi er spredd litt for alle vinder og det er ikke lenger et sted å ta morgenkaffen og oppdatere hverandre litt fra hverdagen. Da er det veldig hyggelig med andre mammaer som også har noen formiddager fri, som baker verdens beste kaker og lurer på om husmorvikaren vil ta en tur innom for en kopp kaffe? Ja takk!!! Heia hverdagsgleder.

torsdag 20. august 2009

Husmorvikaren tipser....


Apotek1 har i disse dager kampanjetilbud på en del varer. Personlig synes jeg mange av de produktene apoteket fører er svært bra, og både ACO og Dermica er serier jeg har flere produkter fra. ACO lukter aprikos (mmmm....) og inneholder mandelolje (bra for tørr hud). Neutral Kids er shampo og bad-/dusjsåpe som er svanemerket (ingen parfyme, fargestoffer eller farlige parabener). Barna valgte også hver sin tannkrem og plasterpakke. Bonusen har allerede testet ut sitt Ole Brummplaster etter et leit skrubbsår, og både gråt og tårer stilnet med en gang.......
Og nei, -fortsatt ingen sponsoravtaler her i gården.

onsdag 19. august 2009

På tide å stramme inn etter sommeren?


MrT kom hjem fra verdens kjappeste tur på butikken. Så kjapp at han kom hjem uten noe av det på handlelisten.... Han skulle nemlig innom apoteket først, der bøyde han seg ned, -og hele buksesømmen bak røyk! Av en eller annen merkelig grunn hadde han ikke særlig lyst til å fortsette handleturen før han hadde byttet bukse??!!!... Ha, ha..... Måtte bare le der han kom inn døren og bokstavelig talt snudde rompa til en lattermild husmorvikar...........

Trommesett, anyone?


Noen husker kanskje dette trommesettet vi fikk i hus? Et lite innfall etter at undertegnede hadde foreslått trekkspillkurs for Gullet. Trekkspillkurset fikk jeg lite gehør for, men trommesett derimot, -da var gutta med. Det ble som en nødløsning plassert i stuen i påvente av plass i garasjen. Der har det stått noen måneder, men på forsommeren kom en av mine venninner og hennes mann innom. Han er tidligere trommeslager og de hadde lurt på å kjøpe et slikt trommesett. Husmorvikaren lånte de derfor (veldig velvillig) dette settet sånn midlertidig. Nå er imidlertid trommesettet tilbake, -i stua vår (tar tid med den garasjen....). Derfor, om det er noen der ute som skulle la seg friste av et trommesett så meld i fra. Husmorvikaren vurderer nemlig å selge det for å redde siste rest av hørsel. Man anbefaler at det plasseres i et hvilket som helst annet rom en stuen, vi har ikke ført en normal samtale her på flere dager...

tirsdag 18. august 2009

Skulle jeg ha på sko sa du?


Bonusen kjører den litt mer rocka stilen her i familien. Han gjør ting på sin måte og ser lyst på livet. Etter å ha levd i en barbeinttilværelse i hele sommer har han hatt litt problemer med å komme inn i skoene igjen, -bokstavelig talt. Ikke det at de ikke passer, men Bonusen ser rett og slett ikke poenget. Da gjør han det heller på sin måte. Skoene er forlagt på ukjent sted og Bonusen leker ubekymret rundt i nabolaget her. Og, -rockestjerner gjør jo som de vil.....
Sokkene ble forøvrig innkjøpt på lørdag...... Men her er det nok bruken og ikke kvaliteten som har gjor det nødvendig å kassere dette paret....

Mammatid....

Husmorvikarskyggen i skogen på morgenen i dag.

Etter to måneder med tre barn rundt seg hele dagen er det uvant å ha huset for seg selv. Uvant og litt rart. Det er jo ikke bare barna som skal innkjøres igjen, vi voksne skal også komme inn i rutiner. Timeplaner, matpakker, turdager, trening, -rett og slett hverdagen. Husmorvikaren storkoser seg med familien rundt seg i ferien, men innrømmer at det var greit å komme ut av feriemodus nå. I går var barna litt småslitne utover kvelden, og det ble tidlig i seng på de. MrT var ute, og undertegnede fikk en stille stund i sofaen med te, lesestoff og stearinlys. En liten pustepause anbefales til alle som bedriver innkjøring i en eller annen form i disse dager.
Dagen i dag gav også rom for en liten pustepause, -men på en helt annen måte. Full guffe på ipoden, joggeskoene på og off we go! Det var unektelig ganske deilig det også!
Mammatid, om enn på forskjellige måter, gir overskudd.


mandag 17. august 2009

Vokse fortere?

Gullet og Prinsessen har gjort seg klare til skolestart i dag, Bonusen ville nok svært gjerne også begynt på skolen (han har villet det de to siste årene.....), men må vente et år til. På badet går det i tannpuss, fletting av hår og nytt av året,- hårstyling. Bonusen står med store øyne og kikker på storebror som driver å styler sveisen. Deretter finner følgende dialog sted:

Bonusen: Hva gjør du egentlig?
Gullet: "Voks vel!" (Litt eplekjekk han eldste, for en uke siden visste han knapt hva det var...).
Bonusen: Voks, hva for no?
Gullet: VOKS! (Himler med øynene og er sånn passe oppgitt).
Bonusen: (Ser litt overrasket ut, tenker seg om og spør deretter): Er det for at du skal vokse fortere?
Gullet: ????

Da måtte jeg le. Bonusen så et par sekunder der sitt snitt til å fikse en fremskyndet skolestart med å kline noe greier i håret.... Hadde det bare vært så vel. Bonusen er nå innviet i flere betydninger av samme ord, -voks som i å vokse, og voks som i hårstylingsvoks.

søndag 16. august 2009

Hva har man egentlig stelt i stand nå mon tro?

Husmorvikaren tilbragte lørdagskvelden i 40 årslag. Et nokså fuktig et sådann. Det plaskregnet og selv om selskapet var ute under telt i hagen ble det vått de aller fleste steder. Husmorvikaren priset seg lykkelig for at det en gang i tiden ble investert i et par Hunter-støvletter og en god allværsjakke. Det reddet iallefall min kveld.
Vel, husmorvikaren ble sittende med hyggelige folk på alle kanter og hadde det veldig bra. Utpå kvelden fikk jeg plutselig for meg at hun ene jeg snakket med hadde vært på blinddate med en av mine venner (jubilanten og undertegnede dro nemlig i land et slikt prosjekt en gang, -uten særlig hell vel og merke.....). Men, nei da hun jeg snakket med hadde slettes ikke vært på noen blinddate, men hun dro gjerne om jeg kjente noen! Og det gjør man jo! En av mrTs kamerater mente man burde være svært så passende. Og da var det hele i gang. Nå sitter det to spente sjeler på hvert sitt sted og lurer fælt. Og det gjør jo undertegnede også! Når man er +/- 40 og fortsatt enslig/skilt og veldig ønsker å finne noen, men ikke helt vet hvor og hvordan ligger det unektelig noen forventninger i et "blinddate" prosjekt. Spe på med en ivrig husmorvikar, litt rødvin og en liten heiagjeng rundt bordet og så har man virkelig skrudd opp forventningene. Så gjenstår det å se da om man kan lykkes bedre denne gangen?

lørdag 15. august 2009

Antijantelov

For en tid tilbake ble jeg tagget av søte MAMMADAMEN. Utfordringen var å klippe janteloven ut av hodet, lime inn denne antijanteloven og deretter lage sin egen antijantelov. Ikke den letteste oppgaven jeg har begitt meg ut på, men kanskje nettopp derfor var det en nyttig erfaring. "Off we go":

ANTIJANTELOVEN
1. Du er enestående.
2. Du er mer verdt enn noen kan måle.
3. Du kan noe som er spesielt for deg.
4. Du har noe å gi andre.
5. Du har gjort noe du kan være stolt av.
6. Du har store ubrukte ressurser.
7. Du duger til noe.
8. Du kan godta andre.
9. Du har evner til å forstå og lære av andre.
10. Det er noen som er glad i deg.

MIN PRIVATE ANTIJANTELOV:
  1. Jeg er en fin mamma, kone og venninne.
  2. Jeg er elsket "høyere enn himmelen".
  3. Jeg kan engasjere og bli engasjert.
  4. Jeg er inkluderende.
  5. Jeg har snudd motgang til medgang.
  6. Jeg er kreativ og løsningsorientert.
  7. Jeg er flink til å organisere.
  8. Jeg er har evnen til å se "bak" en person eller sak, og å se fra flere sider.
  9. Jeg er flink til å formidle, og til å tilegne meg, kunnskap.
  10. Jeg er en person med humor og masse godt humør.
Puh, se det ja! Ikke så ille bare jeg kom i gang. Faktisk ganske så fornøyd her jeg sitter. Det er noe med å se sine positive sider, og ikke minst å konkretisere de svart på hvitt. Bra øvelse, men også ganske så skummelt... Håper ingen bruker dette mot meg på en dårlig dag. Man har da ikke godt humør absolutt hele tiden....
Utfordringen min sendes videre til MARIANN, MIN LILLE VERDEN og PÅ 10 HJUL.

fredag 14. august 2009

Da får jeg vel finne noe annet å be om da?

Prinsessen savner sin mormor og oldemor støtt og stadig. I det siste har hun vært veldig opptatt av å be. Vi er litt usikre på hvor dette kommer fra, -jeg mener, vi er ikke akkurat de hyppigste kirkegjengerne. Mulig hun har fått med seg litt fra boken "The Secret"? Husmorvikaren leste omsider denne i sommer. Kortversjonen av boken blir noe slikt som: Be om det du ønsker deg, tenk som om du får det og det vil skje. I stad fant følgende dialog sted ute på trampolinen:

Gullet: Hva driver du egentlig med? (Prinsessen sitter og kikker opp mot himmelen).
Prinsessen: Jeg ber.
Gullet: Hva gjør du sa du?
Prinsessen: Jeg ber til Gud vel!
Gullet: Om hva da? (Lettere sjokkert.....)
Prinsessen: Om at mormor og oldemor skal komme tilbake.
Gullet: Ja, men det går jo ikke.
Prinsessen: Går ikke? Hvordan da mener du?
Gullet: Er man død, så er man død. Kommer ikke tilbake da altså! (Gullet er realisten av de små her i huset).
Prinsessen: Ja vel, da får jeg vel finne noe annet å be om da.

Snakk om å være løsningsorientert liten frøken. Verre var det liksom ikke.

torsdag 13. august 2009

En slakk husmorvikar....


Formen har vært heller laber hos undertegnede i dag. Såpass laber at dagen har blitt tilbragt i sittende og liggende stilling. Energinivået har sunket drastisk med en lei hodepine og en mage som ikke er i form. Når husmorvikaren mangler energi har hun en stygg uvane. Søtsaker..... Ja da, man har både lest og lært at det er kortvarig glede (en lite blodsukkerboost som etterfølges av bare enda mere slapphet), men jeg var så lei av å være slapp så da ble det løsningen. Noe jeg forøvrig er svært lite stolt av. Det skulle da startes et bedre liv denne uken? Men, i motsetning til alle andre som ikke klarer spise når de er kvalme dytter jeg innpå som bare det. Akkurat som om den spisingen døyver kvalmen litt. Sjokolade funker helt fint til slikt. Dette er nøye utprøvd gjennom tre graviditeter. Og det er da man er litt irritert på det besøket man hadde i sommer som kom med sjokolade til barna. En pose til hver med minisjokolader. Og vi snakker ikke små poser her altså, -Å neida. Hele tre 1,5 kilos poser! Vi har altså 4,5 kilo med små Snickerser, Milkway`s, Mars og Bountyer i huset!!! Eller hadde 4,5 kilo er mer riktig. Barna fikk jo litt, men disse posene ble rett og slett inndratt så fort gjestene var ute av huset. Kiloene med sjokolade har dermed ligget trygt forvart på hemmelig sted. Inntil i dag. Da undertegnede stablet seg på bena godt utpå dagen gikk det smått i svingene her. Og da kan dere jo tenke dere hva "bensinen" min ble? MrT har nå fått oppdraget med å finne et solid gjemmested for disse fristelsene. Jeg stoler rett og slett ikke på meg selv på slike dager som dette.....

onsdag 12. august 2009

Den greie naboen?

Husmorvikaren og familie bor i et hyggelig villastrøk med en blandet alderssammensetning blant naboene. Noen barnefamilier, noen voksne og noen eldre. En av våre naboer er en meget hyggelig dame som kan finne på å ringe på døren her med nybakt loff til kveldsmaten for barna. På den andre siden har vi et "voksent" ektepar som også er veldig glad i barn. De mottar gjerne besøk, og det er klart at når man setter hele isboksen til disposisjon øker jo frekvensen hyppig på antall besøk fra de små. I dag hadde de små i tillegg gjester og litt paff ble husmorvikaren da seks barn kom tuslende inn i hagen her med hver sin gigantiske is!.... Det ble raskt konstantert at naboen hadde vært på tilbudssiden og velvillig hadde delt ut is til de som ville ha. Det var bare det at 20 minutter etter første runde var de jammen langt nede i is nummer to!!!! Da måtte husmorvikaren ta en tur over å si at nå var det nok. Små mager vet ikke alltid sitt eget beste, og jeg skal like å se det barnet som sier nei når de får stilt hele fryseren til naboen til disposisjon?
Straffen for all isspisingen kom i kveld. Bonusen klaget over hjertet sitt (i etterkant skjønte vi at han mente magen). All is ble "returnert". Det skjedde på sofaen nå i kveld. Et kort sekund vurderte jeg å invitere naboen over, men lot det være. Tror imidlertid det er greit å gå opp noen retningslinjer her nå. En is er mer enn nok, og spør gjerne oss voksne om det er greit først. Is en halv time før middagen er liksom heller ikke den optimale start på "kampen om grønnsakene"..... Det er nemlig ikke så fristende med den brokkolien når man har en stor is i magen fra før.....

tirsdag 11. august 2009

Livet.

De to siste dagene har vi hatt besøk av et vennepar med deres barn. De bor på en helt annen kant av landet og vi ser de derfor altfor sjeldent. Men, selv om vi ikke treffes så ofte er de stadig med oss i tankene. Det å være foreldre er også en overveldende kjærlighet, og tanken på at det skal skje noe med ens barn er grusom. Dette paret opplevde nettopp dette. Etter å ha blitt brått syk, gikk det kun timer før livet til deres førstefødte var over. Og når man selv er foreldre og opplever gleden, lykken og kjærligheten til barna, går tankene ofte til disse som heretter alltid vil ha et barn for lite. Et barn som aldri fikk oppleve første skoledag, aldri rakk å miste sin første tann, aldri fikk hilse på sine søsken (moren var høygravid da dette skjedde). Den smerten og sorgen det er å miste et barn må være noe av det verste man kan oppleve. En samtale langt ute i natten fortalte om en brutal virkelighet og en situasjon som neppe kan forståes av andre enn de som selv har opplevd det. Hva nå? Veien videre? Hvordan? Hvorfor? Klarer man i det hele tatt å komme videre? Når skal man se at det lysner? Vil man i det hele tatt være i stand til å se det? Vil man klare å føle ikke bare glede, men GLEDE igjen?
De to siste dagene har gjort et stort inntrykk på meg. Det er mange tanker, mange spørsmål, og en enorm ydmykhet for at man selv har sine barn i behold.

mandag 10. august 2009

Tilbake til hverdagen!

Epsonsalt og oljen "Udo`s choice" fra Helios på Sandvika Storsenter.

En av de bøkene jeg har lest i sommer en "KJERNESUNN FAMILIE". Denne boken er blitt en hit og har solgt i bøtter og spann. Sikkert flere der ute enn meg som er blitt interessert. Jeg synes personlig dietten de følger er litt ekstrem, men det er absolutt ting å tenke over og noen innskjerpinger og fornyelser i matskapene våre blir det fremover. Jeg er blitt mye mer oppmerksom på sukker! Dette inntaket skal reduseres ytterligere. Det er utrolig mye skjult sukker i mat og små kropper har særdeles lite nytte av dette. Videre blir det mere grønt, mere rent kjøtt, mere fullkorn, mere sunne oljer, mindre halvfabrikata og mat med kortere reisevei (altså mat som er så fersk som mulig). Og for oss voksne blir det noen runder med fotbad i Epsonsalt (virker rensende på kroppen).
Etter uker med ferie, grilling, is, hvitvin og masse kos kjenner jeg at det er helt greit at det hverdag igjen.

Lykken er.....


Å finne den minste krabbebabyen man noensinne har funnet!
Bena på den skimtes nederst på steinen i Prinsessens hånd.

Å få en svanefamilie på besøk til kveldsmaten!

Å se på solnedgangen i fred og ro.

Å betrakte fullmåne og havbleike med mrT ved siden av.

Å krype under dyna med en av sommerens bøker (mrT og Jan Mehlum).

Å komme hjem til dusjen (og tilgangen til internett igjen.....).

søndag 9. august 2009

Båtlivets gleder?

MrT er nå ferdig med sin siste ferieuke, og de siste dagene har vi tilbragt ute i båt i skjærgården. Oppsummert kan det bli noe slik som:

MINUS
Å få en fremmed båtnabo med hund som bæsjer på dekk (og lar det ligge!!!!) kan virkelig være med på å ødelegge idyllen.

At voksne mennesker i nabobåten sitter åpenlyst å følger med på alt undertegnedes familien foretar seg er ubehagelig og ekkelt. Om dere kjeder dere så i hverandres selskap så finn frem en bok eller noe da vel! En familie på tur er ikke noe live realityshow!

PLUSS
Å få oppleve sommer! Det ble krabbefiske, stup fra båten, roturer, forkullede pølser og besøk av gode venner.

Å si ja til å passe to barn til fra lørdag til søndag i båt er i overkant optimistisk. Legg til plaskende regnvær og du får fem barn på 2 kvm som lurer på hva de skal finne på? En stor takk til mrT som i ren affekt hadde tatt med en bærbar dvd spiller for å sjekke om denne kunne kobles opp i båten. Testet og funnet ok! "Mamma Mia" reddet søndagsmorgenen. Men, det går på plusskontoen dette her når man ser barnas glede over å dele sommerminner med to søte venninner

Å ha gode venner i nabobåten som forbarmet seg over en husmorvikar lei av hundedritt og glanende mennesker, og serverte "ekte" kaffe (husmorvikaren er kun unstyrt med pulverkaffe i båten) og morsomheter som lettet på humøret. At de i tillegg tok Bonusen til overnatting i sin båt når vi fikk våre to gjester reddet sengeplasser og oksygentilgang i hos oss. En stor takk til BåtNilsen og mannskap.

fredag 7. august 2009

En regnværsdag....


.... kan man forbarme seg over klesbunken som ligger til reperasjon og omsying. Det var ren lykke å komme ajour her. Gamle olabukser ble shortser. Sømmer i oppløsning ble sydd på nytt. En gammel Prinsessekjolefavoritt ble sydd om til tunika og mye mer. Egentlig var det litt gøy faktisk. Mer sying på programmet i høst tror jeg.....

torsdag 6. august 2009

Litt mye frisørprat her?


Prinsessen har hatt besøk av en av sine venninner. Vet ikke hvem av mammaene som har beklaget seg mest over håret i sommer, men disse to jentene har tydeligvis fått litt inspirasjon!

onsdag 5. august 2009

Veskelykke!

For noen år siden ble undertegnede den lykkeligere eier av en lommebok fra Mulberry. Nå "sprengtes" imdlertid lommeboken i sommer på grunn av alt for mye småmynt og glidelåsen nektet deretter å samarbeide. Ganske upraktisk når man springer ut og inn av butikker med kort som ramler ut hele tiden. Da vi var i Oslo i går gikk derfor turen innom Mulberry. Denne lommeboken er et "must" for meg så planen var å spørre om denne glidelåsen kunne repareres/ byttes, og selvfølgelig kikke litt. Ny tilsvarende lommebok kostet nå kr 2600!! (Det var IKKE det jeg betalte) og skrekken min var å måtte kjøpe ny. Men den hyggelige ekspeditøren mente at dette ville la seg gjøre å reparere den ved enten å levere den hos en lærmaker i Oslo, eventuelt sende den til England, og lommeboken ble dermed innlevert.
Jeg like veldig godt det Mulberry lager......... Men, den ultimate Mulberryvesken har jeg ikke funnet, -før nå! Før meg ble en annen kunde ekspedert, hun kjøpte en veske jeg også falt pladask for (Mulberrys Mitzy Messenger). Den er passe stor, passe "laidback" i stilen, samtidig som den er litt "ordentlig". Er det noen som i det hele tatt skjønner resonnementene mine her?...... Den kan dessuten være slik som på bildet (bæres på skrå over skulderen) noe som frigjør to mammahender som gjerne skal leie noen barn, bære noen poser og tørke noen klissete hender. Det må jo være et bra argument for en trebarnsmor? Eller man kan ha skulderreimen dobbelt og bare ha en hank til å henge over skulderen.
Det var en lykkelig husmorvikar som reiste hjem fra Oslo med denne i bilen. Det at jeg ikke kjøpte ny lommebok, men fikk reparert den gamle til en brøkdel av prisen, og ikke minst en utrolig grei mann "made my day".

Ikea og litt til.....


Litt brått kom en Oslotur på programmet og vi puttet like gjerne hele gjengen i bilen og dro avgårde. Når turen først går innover E18 vil mor gjerne innom IKEA. Litt ting og tang blir det gjerne. IKEA har gavepapir og små rosetter til å pynte med. Veldig kjekt å ha i huset og så synes jeg ofte det er litt hyggeligere og mer personlig med pakker man har pakket inn selv. Det ble også små telysholdere i glass som er superfine til å sette utover bordet. Min venninne G har slike og det gjør det enkelt å sette masse telys utover bordet, -tar ikke mye plass. På bildet har de fått rosa telys i seg. Dessuten kjøper jeg nesten alltid en slik blå plastbag. Vi er storforbrukere av de, -til tomflasker, storhandling (slipper masse plastposer), regntøy og støvler i bilen når man er på tur, sengetøy til barn som skal sove over hos noen, redningsvester osv, osv.
Det lille speilet er ikke fra IKEA, men en butikk på Sandvika Storsenter som heter Enklere Liv. Det forstørrer og har lys, og er genialt når man for eksempel skal nappe bryn (man har da funnet frem sminkepungen igjen.....).

tirsdag 4. august 2009

Lunsjgjester!


I går hadde vi lunsjgjester her. De kom til fiskesuppe klokken 12 og gikk nærmere klokken 18!!!... Dette er et par som er en god del år eldre enn oss og med en helt annen livsstil og omgangskrets enn det vi vanker i. Vi kjenner liksom ikke så mange som skal i en bursdag hvor det forhandles med Andrea Bocelli for å få han til å komme å synge en times tid........ Men, de er verdens hyggeligste og etterhvert som vi har lært de å kjenne så setter vi stor pris på hverandres selskap. Selv om undertegnede nok må innrømme at hun slapper litt mere av med andre gjester som er innom her. Barna skulle jo også være hjemme, men det gikk over all forventning. i fjor sommer var nemlig hele denne gjengen her invitert på middag hos våre gjester i går. Da gikk Bonusen på gjestetoalettet lukket ikke døren (for det gjør han jo ikke hjemme), og for å toppe det hele satt han å presset noe skikkelig........ Å kjære vene! Da, var det en svett mamma som sprang til for å prøve å redde situasjonen.

mandag 3. august 2009

Blåbærtur!

MrT vekket meg med nytraktet kaffe på sengen og hadde planen for dagen klar. Han måtte noen timer på jobb, noe skulle fikses med båten og deretter skulle vi på bærtur (hadde stått på "ønskelisten" min). Bærtur ble det til de grader. Hvor har alle bærene tatt veien? Noen hadde virkelig forsynt seg der. Mulig disse blåbærselgerne må få litt av skylda? Gratis å plukke så de må jo gjøre gode penger? Vi var laaaaaangt inne i de grønne skoger oppe på landet før vi fant noe som var verdt å plukke. En time senere og knappe to liter blåbær rikere var det på tide å snu. På vei nedover igjen gikk vi rett på fersk elgbæsj og ferske elgspor. Da ble husmorvikaren litt stresset. Man hadde jo brors joggetur i Nordmarka med en fresende elg etter seg friskt i minne (les her)! Barna synes imidlertid det var superstas, men jeg er en mamma som tar høyde for "worst case scenarioer" støtt og stadig og derfor fant jeg frem mobilen og peilet meg inn på trær vi kunne klatre i. Men er det egentlig realistisk å få en familie på fem opp i et tre for deretter å ringe nødnummeret? For en ting er at min bror legger sprinttreningen sin foran en sinna elg, en annen ting er det å få fart på denne gjengen. Vel, jeg satte min lit til mobilen. Jeg mener, ringer man 112 og sier man blir jaget av en sint elg så kommer de jo selvfølgelig med en gang????
For å gjøre en lang historie (eventuelt tur) kort så oppdaget jeg at det overhodet ikke var dekning på mobilen der inne i skogen. Løsningen ble lettere panisk sang fra husmorvikaren nedover skogsveiene. Det var en laaang tur med husmorvikaren i marsjfart foran, tre barn og en litt oppgitt mann på slep. Han mente at det ikke kunne være et dyr igjen i mils omkrets etter det spetakkelet mitt........
Prinsessen ville for all del ikke blande sine bær med våre. Hun er nemlig litt kresen på størrelsen.


søndag 2. august 2009

Sommerminner.

Vi er på utflukt til Verdens Ende og Moutmarka på Tjøme for å se på bølgene. De var store!

Denne sommeren har vært preget av ustabilt vær og for vår del har det blitt langt færre overnattinger ute i skjærgården enn det vi hadde sett for oss. Det er blitt færre bad, færre krabbefiskekonkurranser, færre "bombehopp" fra båten, færre grillinger ute på øyene osv.
Når jeg tenker tilbake på mine egne barndoms sommere står de for meg som en eneste lang strandtur. I realiteten var det nok neppe slik. Jeg er eldstemann og var nok ikke alltid like interessert i å dra på stranden med mindre søsken, min bror likte seg den gang best i bøkenes verden og søsteren min (som er av den varmblodige sorten) nektet stort sett å ha på klær fra april til oktober frem til hun begynte på skolen. Kan jo tenke meg at vår mor ikke frivillig har gått av gårde med oss til stranden hver eneste dag sommeren igjennom? Det har nok i så tilfelle vært et interessant syn. En furten tenåring, en med nesa i en bok og en søt, liten brunette hylende fordi hun måtte ikles et minimum av anstendighet til tross for sol og varmt vær.....
Men, etterhvert som tiden går så er det jo de fine tingene man husker. Man husker jo ikke bare regndagene hvor man kanskje kjedet seg litt? De dagene da ingen venner var hjemme? De dagene da de voksne måtte gjøre noe annet enn å leke eller finne på annet gøy fra åtte om morgen til ni om kvelden?
Og alt er jo ikke avhengig av sol for å skape gode minner. Det kan like gjerne være en tur ut til havet for å oppleve vindkast i ansiktet og bølger som slår mot oss. Eller kanskje at man leser bok og drikker kakao midt på sommeren. At man kan sove lenge, tusle ut i stuen og få se på tv litt før de voksne står opp? At man kan vekke mamma og pappa med verdens beste koser og våte nusser og spørre om det snart er frokost?
Når de blir voksne håper og tror jeg at dette er med i deres barndomsminner. Uavhengig av hva vi voksne tenker om solen som bare hadde små gjestevisitter.