Vel, utdrag fra brors treningsdagbok finnes under, og seansen fant sted sent fredag kveld i Nordmarka. Husmorvikaren er ikke helt fortrolig med å fly (det kan kanskje ikke kalles det når det gjelder meg?) rundt i skogen alene, bedre ble det ikke etter denne historien. Over til broderens innlegg på et treningsforum:
Vet ikke akkurat om jeg kan anbefale denne treningsformen, men jeg oppdaget igår at det å provosere en elg til å løpe etter deg kan være en svært effektiv måte å trene sprintegenskaper på!
Jeg løp rolig på veien ca. en km nordøst før Ullevålseter da jeg så en elg forsvinne inn mellom trærna 50-60 meter foran meg. Jeg antok at den antakeligvis hadde elgting å gjøre i skogen, og ikke ville komme til å bry seg om en jogger som meg som passerte på veien. Men jeg hadde ikke kommet langt videre før jeg fikk følelsen av at noe eller noen kikket på meg bakfra, så jeg kikket meg over skulderen. Der sto den samme elgen, eller eventuelt kanskje et nært familiemedlem av den. Den hadde gått ut fra mellom trærne og sto og betraktet meg intenst. Jeg vet ikke om det var det at den så at jeg kikket på den som provoserte den så voldsomt, eller om den bare generelt hadde en fryktelig dårlig dag, men iallefall hadde jeg ganske snart en snøftende og illsint elg i fullt firsprang etter meg. Jeg hadde ikke så veldig lyst til å ende som sparringspartner for elgen, så jeg bestemte meg rimelig kvikt for å ta beina på nakken å beinfly det jeg kunne! Min erfaring fra igår er at det å trene med en sint elg i hælene, kan få en til å øke både puls og tempo langt mer enn andre former for trening!
Er det noen andre her som har erfaringer med det å løpe om kapp med elg?
Det må sies at elgen ikke gadd å bli med på mer enn ca. 100-200 meter av treningsturen min. Tempoet mitt derimot var betraktelig forhøyet iallefall en kilometer til, og jeg sluttet ikke med å kikke meg bakover før jeg hadde kommet et godt stykke videre på veien.
Jeg løp rolig på veien ca. en km nordøst før Ullevålseter da jeg så en elg forsvinne inn mellom trærna 50-60 meter foran meg. Jeg antok at den antakeligvis hadde elgting å gjøre i skogen, og ikke ville komme til å bry seg om en jogger som meg som passerte på veien. Men jeg hadde ikke kommet langt videre før jeg fikk følelsen av at noe eller noen kikket på meg bakfra, så jeg kikket meg over skulderen. Der sto den samme elgen, eller eventuelt kanskje et nært familiemedlem av den. Den hadde gått ut fra mellom trærne og sto og betraktet meg intenst. Jeg vet ikke om det var det at den så at jeg kikket på den som provoserte den så voldsomt, eller om den bare generelt hadde en fryktelig dårlig dag, men iallefall hadde jeg ganske snart en snøftende og illsint elg i fullt firsprang etter meg. Jeg hadde ikke så veldig lyst til å ende som sparringspartner for elgen, så jeg bestemte meg rimelig kvikt for å ta beina på nakken å beinfly det jeg kunne! Min erfaring fra igår er at det å trene med en sint elg i hælene, kan få en til å øke både puls og tempo langt mer enn andre former for trening!
Er det noen andre her som har erfaringer med det å løpe om kapp med elg?
Det må sies at elgen ikke gadd å bli med på mer enn ca. 100-200 meter av treningsturen min. Tempoet mitt derimot var betraktelig forhøyet iallefall en kilometer til, og jeg sluttet ikke med å kikke meg bakover før jeg hadde kommet et godt stykke videre på veien.
Husmorvikaren kjenner at turer med tre små barn, eller en joggetur i siviliserte strøk er mer innenfor hennes komfortsone.........
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar