fredag 7. august 2009

En regnværsdag....


.... kan man forbarme seg over klesbunken som ligger til reperasjon og omsying. Det var ren lykke å komme ajour her. Gamle olabukser ble shortser. Sømmer i oppløsning ble sydd på nytt. En gammel Prinsessekjolefavoritt ble sydd om til tunika og mye mer. Egentlig var det litt gøy faktisk. Mer sying på programmet i høst tror jeg.....

torsdag 6. august 2009

Litt mye frisørprat her?


Prinsessen har hatt besøk av en av sine venninner. Vet ikke hvem av mammaene som har beklaget seg mest over håret i sommer, men disse to jentene har tydeligvis fått litt inspirasjon!

onsdag 5. august 2009

Veskelykke!

For noen år siden ble undertegnede den lykkeligere eier av en lommebok fra Mulberry. Nå "sprengtes" imdlertid lommeboken i sommer på grunn av alt for mye småmynt og glidelåsen nektet deretter å samarbeide. Ganske upraktisk når man springer ut og inn av butikker med kort som ramler ut hele tiden. Da vi var i Oslo i går gikk derfor turen innom Mulberry. Denne lommeboken er et "must" for meg så planen var å spørre om denne glidelåsen kunne repareres/ byttes, og selvfølgelig kikke litt. Ny tilsvarende lommebok kostet nå kr 2600!! (Det var IKKE det jeg betalte) og skrekken min var å måtte kjøpe ny. Men den hyggelige ekspeditøren mente at dette ville la seg gjøre å reparere den ved enten å levere den hos en lærmaker i Oslo, eventuelt sende den til England, og lommeboken ble dermed innlevert.
Jeg like veldig godt det Mulberry lager......... Men, den ultimate Mulberryvesken har jeg ikke funnet, -før nå! Før meg ble en annen kunde ekspedert, hun kjøpte en veske jeg også falt pladask for (Mulberrys Mitzy Messenger). Den er passe stor, passe "laidback" i stilen, samtidig som den er litt "ordentlig". Er det noen som i det hele tatt skjønner resonnementene mine her?...... Den kan dessuten være slik som på bildet (bæres på skrå over skulderen) noe som frigjør to mammahender som gjerne skal leie noen barn, bære noen poser og tørke noen klissete hender. Det må jo være et bra argument for en trebarnsmor? Eller man kan ha skulderreimen dobbelt og bare ha en hank til å henge over skulderen.
Det var en lykkelig husmorvikar som reiste hjem fra Oslo med denne i bilen. Det at jeg ikke kjøpte ny lommebok, men fikk reparert den gamle til en brøkdel av prisen, og ikke minst en utrolig grei mann "made my day".

Ikea og litt til.....


Litt brått kom en Oslotur på programmet og vi puttet like gjerne hele gjengen i bilen og dro avgårde. Når turen først går innover E18 vil mor gjerne innom IKEA. Litt ting og tang blir det gjerne. IKEA har gavepapir og små rosetter til å pynte med. Veldig kjekt å ha i huset og så synes jeg ofte det er litt hyggeligere og mer personlig med pakker man har pakket inn selv. Det ble også små telysholdere i glass som er superfine til å sette utover bordet. Min venninne G har slike og det gjør det enkelt å sette masse telys utover bordet, -tar ikke mye plass. På bildet har de fått rosa telys i seg. Dessuten kjøper jeg nesten alltid en slik blå plastbag. Vi er storforbrukere av de, -til tomflasker, storhandling (slipper masse plastposer), regntøy og støvler i bilen når man er på tur, sengetøy til barn som skal sove over hos noen, redningsvester osv, osv.
Det lille speilet er ikke fra IKEA, men en butikk på Sandvika Storsenter som heter Enklere Liv. Det forstørrer og har lys, og er genialt når man for eksempel skal nappe bryn (man har da funnet frem sminkepungen igjen.....).

tirsdag 4. august 2009

Lunsjgjester!


I går hadde vi lunsjgjester her. De kom til fiskesuppe klokken 12 og gikk nærmere klokken 18!!!... Dette er et par som er en god del år eldre enn oss og med en helt annen livsstil og omgangskrets enn det vi vanker i. Vi kjenner liksom ikke så mange som skal i en bursdag hvor det forhandles med Andrea Bocelli for å få han til å komme å synge en times tid........ Men, de er verdens hyggeligste og etterhvert som vi har lært de å kjenne så setter vi stor pris på hverandres selskap. Selv om undertegnede nok må innrømme at hun slapper litt mere av med andre gjester som er innom her. Barna skulle jo også være hjemme, men det gikk over all forventning. i fjor sommer var nemlig hele denne gjengen her invitert på middag hos våre gjester i går. Da gikk Bonusen på gjestetoalettet lukket ikke døren (for det gjør han jo ikke hjemme), og for å toppe det hele satt han å presset noe skikkelig........ Å kjære vene! Da, var det en svett mamma som sprang til for å prøve å redde situasjonen.

mandag 3. august 2009

Blåbærtur!

MrT vekket meg med nytraktet kaffe på sengen og hadde planen for dagen klar. Han måtte noen timer på jobb, noe skulle fikses med båten og deretter skulle vi på bærtur (hadde stått på "ønskelisten" min). Bærtur ble det til de grader. Hvor har alle bærene tatt veien? Noen hadde virkelig forsynt seg der. Mulig disse blåbærselgerne må få litt av skylda? Gratis å plukke så de må jo gjøre gode penger? Vi var laaaaaangt inne i de grønne skoger oppe på landet før vi fant noe som var verdt å plukke. En time senere og knappe to liter blåbær rikere var det på tide å snu. På vei nedover igjen gikk vi rett på fersk elgbæsj og ferske elgspor. Da ble husmorvikaren litt stresset. Man hadde jo brors joggetur i Nordmarka med en fresende elg etter seg friskt i minne (les her)! Barna synes imidlertid det var superstas, men jeg er en mamma som tar høyde for "worst case scenarioer" støtt og stadig og derfor fant jeg frem mobilen og peilet meg inn på trær vi kunne klatre i. Men er det egentlig realistisk å få en familie på fem opp i et tre for deretter å ringe nødnummeret? For en ting er at min bror legger sprinttreningen sin foran en sinna elg, en annen ting er det å få fart på denne gjengen. Vel, jeg satte min lit til mobilen. Jeg mener, ringer man 112 og sier man blir jaget av en sint elg så kommer de jo selvfølgelig med en gang????
For å gjøre en lang historie (eventuelt tur) kort så oppdaget jeg at det overhodet ikke var dekning på mobilen der inne i skogen. Løsningen ble lettere panisk sang fra husmorvikaren nedover skogsveiene. Det var en laaang tur med husmorvikaren i marsjfart foran, tre barn og en litt oppgitt mann på slep. Han mente at det ikke kunne være et dyr igjen i mils omkrets etter det spetakkelet mitt........
Prinsessen ville for all del ikke blande sine bær med våre. Hun er nemlig litt kresen på størrelsen.


søndag 2. august 2009

Sommerminner.

Vi er på utflukt til Verdens Ende og Moutmarka på Tjøme for å se på bølgene. De var store!

Denne sommeren har vært preget av ustabilt vær og for vår del har det blitt langt færre overnattinger ute i skjærgården enn det vi hadde sett for oss. Det er blitt færre bad, færre krabbefiskekonkurranser, færre "bombehopp" fra båten, færre grillinger ute på øyene osv.
Når jeg tenker tilbake på mine egne barndoms sommere står de for meg som en eneste lang strandtur. I realiteten var det nok neppe slik. Jeg er eldstemann og var nok ikke alltid like interessert i å dra på stranden med mindre søsken, min bror likte seg den gang best i bøkenes verden og søsteren min (som er av den varmblodige sorten) nektet stort sett å ha på klær fra april til oktober frem til hun begynte på skolen. Kan jo tenke meg at vår mor ikke frivillig har gått av gårde med oss til stranden hver eneste dag sommeren igjennom? Det har nok i så tilfelle vært et interessant syn. En furten tenåring, en med nesa i en bok og en søt, liten brunette hylende fordi hun måtte ikles et minimum av anstendighet til tross for sol og varmt vær.....
Men, etterhvert som tiden går så er det jo de fine tingene man husker. Man husker jo ikke bare regndagene hvor man kanskje kjedet seg litt? De dagene da ingen venner var hjemme? De dagene da de voksne måtte gjøre noe annet enn å leke eller finne på annet gøy fra åtte om morgen til ni om kvelden?
Og alt er jo ikke avhengig av sol for å skape gode minner. Det kan like gjerne være en tur ut til havet for å oppleve vindkast i ansiktet og bølger som slår mot oss. Eller kanskje at man leser bok og drikker kakao midt på sommeren. At man kan sove lenge, tusle ut i stuen og få se på tv litt før de voksne står opp? At man kan vekke mamma og pappa med verdens beste koser og våte nusser og spørre om det snart er frokost?
Når de blir voksne håper og tror jeg at dette er med i deres barndomsminner. Uavhengig av hva vi voksne tenker om solen som bare hadde små gjestevisitter.