Arrrggghhh!!!

Prinsessen her i huset er førsteklassing i år. En veldig stolt sådan. Hun leser, skriver er pliktoppfyllende og flink og synes det er stor stas med skole. Hennes motivasjon for å lære er enorm. Men i hennes verden så gjør man som man for beskjed om. Man sitter pent på stolen sin, man sitter ved pulten, man rekker opp hånden og man hører etter hva læreren sier. Nå høres det sikkert ut som om vi sitter med et bilde av vår datter som det prakteksemplaret, men tro meg vi vet godt at hun har andre sider også......

Men, det som har fått løvemamma`n til å våkne her nå i kveld er Prinsessen frustrasjon over hvordan de løser problemene i hennes klasse. Klassen har helt klart fått noen utfordringer med enkelt elever og at lærerene er frustrerte skjønner jeg. Men, de må da også gå litt i seg selv. Når man står og snakker til en klasse hvor det er tre jenter som følger med, så må det jo ringe noen bjeller??? Da kan man ikke eksplodere etter 10 minutter, når man burde tatt tak i det for ni minutter siden? Løsningen for lærerne ble etterhvert å lage gruppebord hvor det deles ut smile- eller surefjes samlet for hvert bord etter hvor flinke de har vært for dagen. Prinsessen er nå mektig lei. Hun har blitt plassert som buffer mellom to av de mest bråkete guttene i klassen og det er langt mellom smilefjesene på hennes bord om dagen. Jeg skjønner henne så godt. Det kan da ikke være riktig at de "greie" elevene skal oppdra de som er mer utfordrende (det var nemlig argumentet til lærerne, at de flinke skulle hjelpe de andre)? At de som bråker skal få ødelegge læringen til de som vil lære? At det man sitter igjen med er at det ikke hjelper å gjøre som man for beskjed om uansett, fordi man ikke blir sett, hørt eller premiert da andre tar mye mere plass?

Arrrrggghhh!!!! Husmorvikaren kjenner at adrenalinet er på god vei oppover nå. Via noe nordmørsblod har jeg nok fått litt spansk temperament..........