"Mamma, se hva jeg har laget til mormor!"
Prinsessen var svært knyttet til sin mormor som døde for snart to år siden. Mormor var tryggheten, den som alltid var der, den som fortalte Prinsessen hvor fin hun var og den som så henne når andre tok all oppmerksomhet. Vi snakker masse om mormor, besøker henne på kirkegården, og mormors gravstein er ofte pyntet med tegninger, skjell, steiner og perlekreasjoner fra barna. Prinsessen feller fortsatt tårer for mormor som ikke er her, og mammahjertet vet ikke alltid hva hun skal gjøre for å lindre savnet. Men en ting er sikkert, dette nydelige arrangementet i hagen varmet langt inn i sjelen.
Det må være veldig vanskelig, for det er jo din sorg også og da kan det ikke være lett å være tilgjengelig for barnas sorg samtidig. mMn jeg tenker at det kanskje hjelper deg at Prinsessen husker henne og savner henne, siden det er et "bevis" på at moren din ble og er elsket.
SvarSlettVi er jo heldige som fikk oppleve henne sammen med barnebarna ja. Søsteren min fødte sitt første barn få dager etter mammas død, og det var tøft å innse at de aldri fikk møte hverandre.
SvarSlettDet er jo bare det søteste jeg har sett og det er jo lille prinsessen også.
SvarSlettFikk en liten tåre i øyekroken jeg, og jeg sitter på jobb så det er jo kanskje ikke det beste stedet....
Har vært noen fuktige øyne her også. Litt sånn glad, trist følelse.
SvarSlett