Kapitulering.

Her har Prinsessens barneselskap vært avholdt i dag, og noen funderinger gjør man seg etter en slik kveld som foreldre. Dette er jenter som begynner i andre klasse nå, og jeg må si det er stor forskjell på de. Det varierer mellom de som sitter på stolen sin mens de spiser (det er nemlig ingen selvfølge....) og sier takk for maten, til de som balanserer stolen på to bein vippende ut fra bordkanten, gjerne med pølse som balansestav mens de snakker så pølsebiter og ketchup spruter. Det er de som gjerne leker med alle, og så er det de som går inn på rommet, lukker døren og ikke slipper de andre inn. De som hvisker og tisker, ekskluderer og inkluderer etter hva som passer de, roper høyt, kjefter og smeller. Alle gjorde nok litt av alt, men noen mer enn andre. Husmorvikaren finner slike seanser lite sjarmerende, men lurer samtidig litt på om man er for streng med egne barn? I tidlig ungdom jobbet man som assistent i barnehage og en av førskolelærerne den gang sa noe som har brent seg fast, -hun var opptatt av å oppdra sine barn slik at de ble godt likt av andre barn og voksne. Det synes husmorvikaren var kloke ord og selv om man den gang var barnløs ble det besluttet at dette var noe man skulle ta med seg for senere i livet.

Planen i kveld var å blogge fra et hyggelig kakebord, men rester etter popcornkrig og blandingen av marshmellows og puslespillbiter på gulvet, nonstopen som var elefantmat og seigmennene som var til løvemat (det var et "sirkus" innom her....) gir ikke et særlig sjarmerende inntrykk. Akkurat nå kjennes det helt greit ut at det er sommerferie.....

MrT foreslo film og slik ble det. Som om ikke det hadde vært nok action tidligere i dag, leide han "TAKEN" med Liam Neeson. Bra film, men et blikk utover stua vår sier meg nå at det kanskje var feil prioritering. Eventuelt kapitulering......