En annerledes helg.

Lørdag våknet vi til solskinn, blide barn og en mrT som hadde fri (fortsatt en uke igjen til hans ferie). Frokost inntas og planer legges. Så kom telefonen vi visste ville komme en gang. En høyt elsket mormor og oldemor hadde sovnet inn. Dagen ble med ett helt annerledes.

Gullet måtte tenke litt, så kom han med den største og varmeste omfavnelsen man kan tenke seg. Prinsessen trekker seg tilbake på rommet sitt og kommer ut en halv time senere med et brev, "Til Åldemor. Jei savner deg. Mange klemer". Bonusen lurte på om jeg ikke var lei meg? Akkurat da gråt jeg ikke.... Og så lurte han på om det kanskje ville hjelpe om jeg fikk et glass Pepsi max...... Syningen var vakker, trist og rørende. Det er noe fredfullt over det hele. En slags konkretisering av hva døden innebærer.

Barna her i huset har fått erfare litt om hva døden betyr. Deres mormor døde for snart to år siden, min venninne 1. juli i fjor og nå deres oldemor. Den døde kommer ikke tilbake, vi kan ikke se de, eller snakke med de. Spørsmålene har vært mange og svarene etter beste evne. Da min mor døde skulle vi på ferie en stund etterpå, og Prinsessen sitter lenge og kikket ut av flyvinduet før hun henvender seg til meg og lurer på hvorfor hun ikke ser englene? Vi hadde jo sagt at de var i himmelen og da ville hun gjerne se mormor..... Bonusen derimot lurte veldig på hvordan mormor hadde kommet seg opp til himmelen? Vi fortalte at hun hadde flydd eller svevet. Bonusen synes tydeligvis dette hørtes ganske så kult ut og fortalte alle som ville høre at hans mormor hadde flydd ut i verdensrommet (kulere det enn å sveve opp til himmelen....). Gullet er veldig opptatt av dette med å ligge i jorden. Hvorfor? Hvordan? Hva skjer der nede? Han vil gjerne ha svar på de konkrete og håndfaste tingene.

I dag har de vært på "Hakkebakkeskogen" med Bestefar og det tror jeg var bra avkobling. Å være barn og gjøre hyggelige ting i en slik situasjon er også viktig. Vi inkluderer de i det som skjer, men er samtidig opptatt av at de skal få lov til å være barn og at de skal få ha hyggelige opplevelser disse dagene også. Erfaringsmessig kommer gjerne spørsmålene og tankene litt etterhvert fra disse små. De ser et bilde, kjører forbi huset til oldemor, er på graven, hører en sang eller opplever andre ting som minner de om avdøde, -da kommer gjerne spørsmålene og funderingene.

Og da er det vi voksne må prøve å svare, være oppmerksomme og lyttende.