Hvor var det vi skulle igjen?

Legoland stod for tur og etter å ha pakket, sjekket, kontrollsjekket og skrevet lister opp og ned i mente, var vi omsider klare for avreise. Nå har det seg slik at danskebåten (som den kalles her) ikke er noe vi frekventerer så ofte. Vi setter derfor kursen mot Larvik på ren rutine. Så langt, så vel. Det er bare det at når vi kommer til kaien så er vi ikke i nærheten av å se en eneste SuperSpeed båt noe sted!!!! Vi skal møte en time før avgang, noe som betyr klokken 0700, og klokken er nå 0702. Er ikke akkurat tidspunktet for å ringe familie eller venner for å be de sjekke hva som er feil, så løsningen blir 1881, -de kan jo hjelpe med alt?!! Det viser seg raskt at Cololine fikk ny terminal for et år siden og vi befant oss ved den gamle. Ny adresse og veibeskrivelse gis av en hyggelig 1881 dame (tipper hun oppfatttet tre mildt sagt fortvilte barn i baksetet, for ikke å snakke om de to voksne.....). Hun hadde sånn beroligende, "dette går nok bra" stemme. Gullet roper etter en stund, -"Er det den båten deeeeer???". Jepp! Reddet av åtteåringen! 1881 damen takkes og vi kan kjøre ombord.

Båttur og Legolandopphold kommer jeg tilbake til, for tror nå ikke at vi tar hjemveien uten forviklinger heller....

På vei hjem forløper det nemlig som følger når vi nærmer oss nordenden av Danmark. GPS`n insisterer på Hirtshals (vi hadde lagt inn hjemmeadressen vår og da skal den finne kjappeste vei), husmorvikaren insisterer på Fredrikshavn og mrT blir litt rådvill. Jeg mener at GPS`n må ha tatt feil. Det er Larvik-Fredrikshavn, dermed basta. Her kan det kanskje nevnes at jeg var litt irritert på mrT, ble jo tross alt litt usikker når han spurte så veldig om jeg var sikker. Jeg mente at han burde jo huske hvor vi kom i land på vi nedover, -men nei. Han skulle jo bare til Legoland så når vi kjørte av ferja så satte han kursen mot Legoland og tenkte ikke så mye mer over hvor vi var akkurat da. Vel, vi ankom Fredrikshavn etter mine befalinger, men ingen båt var å se her heller!!! MrT hadde på vei oppover nevnt på til det kjedsommelige at han overhodet ikke kjente seg igjen, og han ymtet frampå om jeg ikke burde ringe min far for å sjekke??!!! HVA?? Nå må du gi deg, det er Fredrikshavn!!

For å gjøre en lang (og for meg kjedelig historie) kort så ble denne 1881 damen oppringt på nytt. "Du, vi står i Fredrikshavn og skal kjøre Colorline til Larvik, kan du sjekke når den går?" Det blikket jeg fikk fra mrT når hun svarte "Ja, men den går jo fra Hirtshals!!!", -det blikket vil jeg helst ikke se så mange ganger til. Ikke det at han ble sint, nei da slikt tar han heldigvis relativt sporty. Men det var mer sånn, "Hva var det jeg sa?? Er det mulig å bli så sta?? Ha, der har jeg en historie å bruke for evig og alltid" blikk.

Så heretter er jeg fratatt enhver myndighet når det gjelder reiseruter og neste gang GPS`n viser noe annet enn meg så er det ikke et menneske i den familien min som vil ofre mine ytringer en tanke.

Vi rakk båten, mrT hadde det ustyrtelig morsomt på min bekostning og jeg synes jeg hører han gjenfortelle dette til det kjedsommelige....

Og jeg? Vel, mrT mener jeg er klarert for å komme meg inn til byen. Utover det lurer han på om jeg burde ha hjelpeverge.... Er jammen litt usikker her selv også nå....