Sommerlook!

Husmorvikaren kikker gjerne i moteblader og drømmer om lekre kjoler, pene sko, velfrisert hår og sminke lagt med stødig hånd.

Nå om dagen er status mer sånn:

Klær -grunnet særdeles ustabilt vær og sykdom vet man liksom aldri helt hva det er lurt å ta på seg. Løsningen blir gjerne komfortvarianten med tights og diverse tunikaer. Dette komplementeres med allværsjakken opptil flere ganger om dagen.

Sko -alle de søte, sommerlige sandalene ligger nå innerst i skohylla. Det går i gummistøvler, joggesko og Converse.

Håret -husmorvikaren er utstyrt med en særdeles viltvoksende manke som gjerne krøller seg i fuktig vær og kallenavn som Ronja, Tina Turner og "alle kinoseeres store skrekk"!!!! gir jo en liten pekepinn.... Vel, denne sommeren har håret vært forseglet med hestehale og pannebånd takket være stadige regnskyll. Men, nå er det slutt og frisørtime skal bestilles i morgen!

Sminke -har vært en "natural look" på denne damen i sommer. Ingen mascara, ingen lipgloss og ingen rouge. Mannen i huset sier sjarmerende nok at det er den varianten han liker best, men så er det bare det at man må bevege seg inn til byen i morgen. Og etter uker med komfortstil, joggesko, hestehale og en blå lipsyl som eneste stasj så kjenner jeg at det egentlig skal bli greit å finne frem sminkepungen igjen. Lenge leve forfengeligheten!

En pjusk gjeng!

Noe herjer med denne gjengen om dagen. Nå er det Bonusen sin tur. Han er ikke i form og har tilbragt dagen liggende på sofaen i stua med kontinuerlig tilsyn. Litt kvikkere i ettermiddag, men fortsatt pjusk. Vi har hatt kontakt med lege i dag, da mrT fortsatt ikke er i form og følges opp av fastlegen vår nå når vi er hjemme igjen. Han fikk aldri noen skikkelig forklaring på hva som gjorde han så syk på ferien vår og vi har levd litt i uvisse med tanke på dette. Etter siste samtale med legen i dag er konklusjonen fra vår familielege at dette temmelig sikkert er svineinfluensaen!!!! MrT er testet for dette, men det er nå så mange prøver som sendes inn at de har gitt opp å analysere alle!!.... Vel, på en måte er det vel greit å bli ferdig med det. Men, så er det det at vi ikke er sikre da. Om det ikke er influensaen, har vi noe annet i huset nå og har dermed fortsatt influensaen igjen...... Og akkurat det er jo ingen lystig tanke!

Putemonster!

Å kjøre 45 mil i bil på en dag kan mildt sagt være en prøvelse. Prinsessen blir fort bilsyk og etter nødstopp i grøftekanten endte Prinsessen foran og undertegnede i baksetet. I baksetet satt også Gullet og Bonusen. De blir ikke nevneverdige bilsyke for å si det slik. Utstyrt med hver sin pute for å sove, var det andre ting som var langt morsommere. Være putemonstere for eksempel!!!

Lykken er.....

Å se hva man kan finne på sjøbunnen? Sjøstjerner? Fisk? Krabber? Brennmaneter (eller brennmagneter som det også kalles hos oss...)? Eller det aller morsomste, en kobbe (sel)?
Å få fisk som på kroken! Og som en ekstra bonus så kom det jaggu en liten fisk ut av munnen på den store når den var oppe i bøtta. Den stakkars lyren var nok i gang med middagen sin....
Å øve på å ro. Ekstra morsomt blir det jo når de voksne formaner om at man må passe på årene, for så å bli vitne til at den som mister åren sin og må ut på årejakt i vannet er mamma`n!

Blodtrykk og BMI

Dette sykehusoppholdet til mrT avstedkom noen snodige episoder også. Som for eksempel når denne søte turnuslegen skal måle blodtrykket hans og finner frem måler merket "STOR VAKSEN" (nynorsk dette her...)!!! MrT lurte på om de drev kategorisering på dette sykehuset? Hva skulle til for å være normal? Medium? XL?

Bedre ble det ikke da vekt og høyde skulle oppgis. MrT oppgir høyde og deretter litt beskjemmet vekten sin. Han kommenterer selv at vekten dessverre var i overkant høy, -men da repliserer denne søte legen at "Å nei da, det er bare høyden din som er for lav"! De fant tonen kjapt for å si det slik ;-)

Hva er det med oss og ferier?

Det ble hyttetur. Eller det vil, noen av oss var på hyttetur, men andre (les; mrT) fikk et sykehusopphold. Et eller annet dukker gjerne opp når denne familien skal på ferie, nå var det altså mrT sin tur. Etter å ha vært på hytta med en heller dårlig form i et par dager tok svigermor affære. Hun ringte sin søster (dette er deres hjemsted) og hun igjen ordnet time for mrT hos sin lege. Resultatet etter legetimen var klar, mrT måtte på sykehus. MrT ble litt spak, det var liksom ikke dette han hadde sett for seg når han dro med familien over til Vestlandet for å besøke hans foreldre som allerede var på hytta. Men legen var ganske så klar! MrT skulle legges inn. MrT synes jeg virket i overkant kald. Min reaksjon var nemlig, -"Nå tuller du???!!!" Ingen medlidenhet å spore der nei.... Vel, det kan jo ha noe med at det var tre barn der som ikke har udelt positive erfaringer med sykehus. Prinsessen har den oppfatning av at til sykehus drar man for å dø. Pluss på en svigermor som er overbekymret, og du får en husmorvikar som setter på seg en "jeg har full kontroll og dette går bra" maske. Min søster kan nok bekrefte at jeg ikke var fullt så rolig. Hun og mannen tilbød seg å fly over for å hente barna etter å ha hatt en noe tåredryppende husmorvikar på tråden. MrT selv skjønte jo også heldivis hvordan det egentlig var fatt bare vi kom på tomannshånd.

Vel, mrT legges inn på akuttmottaket og fra da av var han jo i de beste hender. Enerom, 24 timers service og omringet av kvinnelige turnusleger under 35 år.... ;-) Da de også satte opp "Smittefare" på døren hans fikk han alt mat servert på senga og var helt i fred. Et lite sekund der tenkte jeg, -åh så deilig det kunne vært..... Men, formen hans tatt i betraktning ville jeg ikke byttet! Røntgen, prøver og all verdens undersøkelser ble gjennomført og etterhvert som prøveverdiene hans nærmet seg normalen og feberen sank kunne han hentes hjem igjen til oss andre på hytta. Dagen etter hjemkomst fra sykehuset gikk turen fra Vestlandet og hjem igjen.

Det var en lykkelig husmorvikar som låste familien inn her hjemme..... Neste ferie skal jeg campe i hagen!!!

Sommerferiemodus?

Jeg liker egentlig alt slags vær, -sol, regn, snø. Det er bare å kle seg, og komme seg ut. Men, jeg har gjort noen nye erfaringer de siste dagene. Værmeldingene endrer seg jo hele tiden og da er det søren meg ikke lett å vite hva man liker og vil lenger..... Planen var å bruke båten, men dette er en 27 fot stor båt hvor barna sover nede i en liten kabin og vi voksne på solsengen bak. I fjor sommer bodde vi i båten i to uker uten problem. Men, da var det sol og båten var vi knapt i. Med ustabilt vær og stadig regn er tanken på tre barn og to voksne i en båt hvor man må på land for å skifte mening ikke særlig fristende. Familiehytten på Vestlandet har seilet opp som et hett alternativ for mrT og barna, men der er svigermor og svigerfar og vel..... (kremt..) svigerforeldrene mine er verdens søteste og snilleste men vi har vært på hytten sammen med de tidligere og da var vi enige om at det ikke ble aktuelt igjen. Det kan rett og slett bli litt for mye styr for alle parter. Undertegnede har ymtet frempå med Sverige hvor vi har venner som er denne uken, men det var ingen jublende respons på det heller akkurat. Status nå er en total forvirring rundt de tre kommende ukene. I ren desperasjon ringte jeg Ving, men jeg var jo ikke den eneste som prøvde meg der..... Avreise 5. august til over 30 tusen??? Nei takk, da håper vi snart solen forbarmer seg over oss her i stedet! Please!!!

Noen ganger....

...så lurer jeg litt på hvordan hjernene våre fungerer! MrT er en rolig og sindig mann, har tilsynelatende kontroll på det meste. Men, han har sine sider. Han er ekstremt god på å ha fokus, -på kun en ting av gangen! Mine hjerneceller hopper og spretter og kan sikkert virke litt vel ustrukturerte for andre til tider. MrT derimot mister for eksempel aldri tråden når han forteller noe. Det kan selvfølgelig ha noe med at han stopper opp med det han holder på med mens han prater, mens jeg gjerne gjør fire ting samtidig. Resultatet blir nok dessverre deretter innimellom..... Men så har det seg altså sånn at mrT og jeg skal ut på en aldri så liten kveldstur. Snille C skal sitte her mens vi lufter oss litt. MrT står på utsiden og jeg roper etter han at han må huske mobilen sin. "Ja, det var sant!" Han forsvinner inn i gangen virrer litt rundt, finner ikke mobilen, jeg ser litt oppgitt på han og da han følger blikket mitt skjønner han hvorfor. Han virrer rundt og leter etter mobilen sin, -som han forøvrig holder i hånden!....... Noen ganger er det virkelig en fordel å ha evnen til å gjøre flere ting på en gang, -lete OG tenke seg litt om.....

Airbag Identity!

Med tanke på at mrT befinner seg i bilbransjen jobbmessig, så kunne man fort bli forledet til å tro at en av hans kamerater tullet med han da han blant annet fikk cdèn Identity med Airbag(!!!...) til 40 års feiringen forrige helg. Nå har imidlertid plata surret og gått her flere ganger og mrT og husmorvikaren er helt fortapt. Airbag er norske, med klare preferanser til Pink Floyd og lignende. MrT fikk den sammen med en flaske særdeles god vin, og med barna i seng, vi voksne i feriemodus og godt drikke i glassene så er dette rekreasjon i sommernatten. Denne kameraten tullet ikke, han hadde stålkontroll på gavekjøpet sitt! "Prelude" er første låt ut på plata. Starten på låta er nok litt "sær" for mange, så vær tålmodig....

Jeg vil også ha!

Vet ikke om det skyldes alder eller tre barnefødsler, men uansett er forfengelighetens tid forbi når det gjelder å spasere hjem fra fest på høye heler. En av mine gode venninner gjorde det eneste fornuftige, -på med tynne strømper og gode sko. Og disse Shox`ene fra Nike har stått på ønskelisten min lenge. Søte S hadde i tillegg den kuleste varianten jeg hadde sett, -sølv! I tillegg var de fantastiske å gå i kunne hun fortelle. Undertegnede vil på shopping! Anyone?

Lykken er.....

En rolig stund bak på solsengen med en god bok. Mine svigerforeldre leser mye, og anbefalingene fra svigermor pleier å være bra. Hun hadde en bok jeg bare måtte lese! Det er nå gjort. Den ble påbegynt i går og jeg kunne knapt legge den fra meg, så jeg ble ferdig nå i kveld. "La meg synge deg stille sanger" av Linda Olsson er en fantastisk vakker bok om et enestående vennskap som vokser frem mellom to kvinner på hvert sitt stadium av livet. Anbefales!

Mystisk.......

Huset vårt er fra 1962 og opp gjennom tiden har det bydd på noen utfordringer. Litt sånn "er vi egentlig alene her" utfordringer. Tv`n går av og på. Barneleker spiller av seg selv osv... Skjønner? Vi anser oss selv som relativt oppegående og jordnære folk og tro meg, -vi har forsøkt å finne rasjonelle forklaringer på dette.

Iallefall, vi var sent i seng og klokken nærmet seg 01 før vi fikk lagt oss. Jeg hadde nesten sovnet før jeg ble oppmerksom på noe bråk et eller annet sted?..... MrT ble sendt ut i "krigen" og etter noen minutters jakt ble mysteriet oppklart. Han ønsket seg utvendige høytalere til bursdagens sin (i overkant musikkgal mann, -også......) og det fikk han til lørdagens fest. Stor stas! Men at anlegget starter av seg selv klokken ett på natten er ikke like stas. Høytalerne er koblet til stereoen inne og de hadde rett og slett valgt radioens musikk, hadde passe høyt volum og hang altså der oppe under taket og spillte for full guffe.........

Økonomiske barn!

Det er tre kreative barn vi har i hus. I dag lekte de utolig fint sammen inne og vi voksne hadde en rolig stund ute i solen. Etterhvert aner vi litt uråd da saks, papir, "skoletyggis" og tape hentes på løpende bånd, mens bunken med leker minker i samme takt. De har hatt noen ønsker for diverse nye leker i sommer (lego, bakugan, prinsessespill osv). Vi voksne har forklart at de har mer enn nok fra før, og dessuten er det ofte stas å få noe om man har måttet ønske seg det en stund først og ikke minst spare litt. Dermed tok de affære selv og laget kiosk for å selge unna litt leker og spare penger litt fortere. Prisingen var nok i overkant, -40 kr for to sakser, 20 kr for to tusjer, 30 kr for en halv legobil!..... Og undertegende måtte kjøpe tilbake Kamillebladet hun hadde betalt kr 59 for på butikken til kr 40 av Prinsessen! Økonomisk teft på den gjengen her!

"Utvisning" på Gullet, Prinsessen og Bonus språk er forøvrig egentlig "Utstilling" av leker de hadde satt frem, men som de overhodet ikke ville selge.... De hadde rett og slett satt frem leker for å fange interessen fra forbipasserende.

Hvor ble det av denne mannen?

I disse Michael Jackson tider kommer man ikke utenom "We are the world". Skrevet av Michael Jackson og Lionel Richie i 1985. Men versjonen med Henning Stranden, Beat for Beat november 2007, tok helt innersvingen på meg. Ser gjerne mer til denne mannen!

Gummimuskler!

De små håpefulle er til tider noen i overkant ærlige barn. Vi har fått passene våre påskrevet mer enn en gang her i huset. Husmorvikarens bror (sprekingen) har i den siste tiden vært en tilbakevendende gjest her i huset. Rundt frokostbordet går praten om løst og fast, og etter en lengre observasjon av onkel og mamman tar Prinsessen plutselig tak i undertegnedes underarm, gir denne en dytt så den slenger litt frem og tilbake, kikker bort på onkel og konkluderer med at onkel er laget av stål, men at mamma har gummimuskler!!!???.......

40 års feiring

Det har vært en hektisk og fantastisk helg. Lørdagens fest gikk strålende. Vi fikk en hyggelig kveld med hyggelige gjester og en feiring av mrTs kommende 40 års dag helt i tråd med hans ønsker, -uformelt, avslappet, hyggelig og morsomt.

Gavebordet inneholdt alt fra italiensk vin til bøker og musikk, ripsbusker (rips er det beste han vet!), appelsinbusker, hjemmeplukkede moreller, gavekort, kjølebag og glass til hvitvinen og åpent gavekort til teater, opera eller pantomine!?...ler..... i Oslo sammen med et vennepar. Fra bestekameraten vanket det også hyggelige ord, og en egen utgave av livet til mrT, -i LEGO. Husmorvikaren er etter sigende den lille, nette damen i rødt, mrTs bil i LEGO variant og siden mrT egentlig er noe lysere i håret enn LEGOmannen som fulgte med i pakken vanket det ekstrautstyr til denne pakken i form av et "lyst hode" (ligger ved siden av LEGOhusmorvikaren).....

En oppmerksom venninne hadde også med årets første Klematisblomst til undertegnede. Blomsten var tidlig på kvelden en del av husmorvikarens pynt, men fikk etterhvert komme i vann i et eggeglass hvor den trivdes bedre...... Husmorvikaren hadde nemlig vondt for å sitte i ro utover kvelden....

Kontraster

I dag har vi fulgt en kjær oldemor og mormor til graven. Barna synes det er trygt at oldemor, oldefar og mormor nå er sammen i himmelen. De er eldre enn da vi fulgte deres mormor til graven og resonnementene har endret seg litt. De er for eksempel nå blitt introdusert for kremering. "Det er jo ikke plass til oldemor ved siden av oldefar mamma?". Bonusen er dessuten veldig nysgjerrig på denne kisten. Er vi heeeeelt sikre på at det ikke er en gullskatt oppi den?.....

Den andre lørdagen i juli har lenge vært fast dato for årets sommerfest hos oss. I år drøyde det med både invitasjoner og planlegging, men tilslutt bestemte vi oss for å gjøre som planlagt. Nå kom alt litt brått på hverandre, men vi har valgt å gjøre som vi først hadde tenkt, -altså sommerfest i morgen. Derfor er vi nå i litt timeout modus før morgendagens nye begivenheter. Timeout betyr forskjellige ting i denne familien. MrT og undertegnede er litt utladet og restituerer ved å legge seg nedpå litt. Husmorvikarens bror som er på besøk foretrekker en mer fysisk variant. Treningsgal som han er måtte han bare ut å teste piggskoene sine på grusbanen!!! Det er liksom helt normalt å måtte jogge til grusbanen med piggsko i sekken for å ta noen runder der, skifte tilbake til joggesko og jogge hjem igjen? Her i huset har vi virkelig kontraster både på den ene og andre måten for tiden...

Tannfelling og tannpuss.

Prinsessen er midt i verste tannfellingsperioden. Sin første tann mistet hun faktisk i en alder av to og et halvt år. Den ble slått ut i barnehagen og det var en betuttet frøken som ble hentet av mamma`n sin den formiddagen. Det var vondt og ekkelt, og dessuten ble det veldig vanskelig med "nanne" (smokken hennes). Nå er det imidlertid snakk om en mer naturlig avgang. Tenner løsner og henger og slenger inne i den lille munnen. Mamma og pappa blir fort særdeles lite populære når vi pusser tenner om dagen. Nåde den som kommer borti en av de løse tennene. Tannpussen her i huset fortoner seg nærmeste som risikosport, og har mer enn en gang endt med dramatiske scener på badet vårt. Tannfeen imøteses gjerne med en visitt, -FORT!

En regnværsdag....

....kan man for eksempel gå på kafe med de søte små og deres gjest. Før vi går har de fått nøye instruksjoner, -en drikketing og en spiseting til hver. End of discussion.

Om å gi energi og å ta energi.

På min vei i livet har jeg allerede rukket å møte en lang rekke forskjellige mennesker. Det er familie, venner, kollegaer, andre foreldre, naboer, gjennom utvalg, råd osv. Noen ganger føler jeg at jeg blir utsatt for rene energityver, -mennesker som tar mer energi fra en enn de klarer å tilføre. Men, heldigvis blir jeg langt oftere utsatt for det motsatte. Mennesker som gir energi! Mennesker som deler av kunnskap, gleder, sorger, erfaringer, råd, innspill, og som drysser litt ekstra krefter over en når det trengs. Disse menneskene verner jeg hardt om. De er så viktige. Hver på sin måte bidrar de til at jeg er meg, at jeg utvikler meg og ikke stagnerer som person.

Nylig fikk jeg en epost fra en jente jeg sitter sammen med i et utvalg. En epost med hyggelige ord, ønske om en god sommer og positive tilbakemelding til undertegnde (det i seg selv er ikke poenget her;-). Men, det var altså denne eposten som helt overraskende dumpet ned i innboksen min som reddet akkurat den dagen for meg. Og det er her jeg mener det essensielle ligger, -å gi energi. Å tenke over hvordan man omgås andre mennesker. Jeg liker folk som stiller spørsmål, som ikke alltid er enig med meg. Men det er en vesentlig forskjell på det, og på å syte og klage over alt mulig. Noen deler jo ut energi uten å vite det selv, det kan være et smil, et klapp på skulderen, en hyggelig mail, en kopp kaffe eller lignende. Tror mammarollen har gjort meg stadig mer bevisst dette. Hvilken rollemodell er jeg for mine egne barn? Vil man være den energityven, eller er det kanskje langt bedre å være en energigiver? Heia gode ord, søte sms`er, hyggelige mailer og annet fint! Det er faktisk mye opp til en selv hvordan en vil ha dagene, -og ikke minst hvordan en vil at de rundt en skal ha sine.

Elg og bror på joggetur.

Noen av dere som har hengt med en stund vet at i husmorvikarens familie finnes det en gjeng ivrige mosjonister (undertegnede er liksom unntaket...). Bror planlegger tur over Grønland i mai neste år, og utpå høsten er det snakk om å være med på en annen ekspedisjon. Han og andre familiemedlemmer kan finne på å ta en maraton "bare for å sjekke formen liksom".... Noen av genene har nok undertegende også fått, men de ble liksom litt borte et eller annet sted på veien...

Vel, utdrag fra brors treningsdagbok finnes under, og seansen fant sted sent fredag kveld i Nordmarka. Husmorvikaren er ikke helt fortrolig med å fly (det kan kanskje ikke kalles det når det gjelder meg?) rundt i skogen alene, bedre ble det ikke etter denne historien. Over til broderens innlegg på et treningsforum:

Vet ikke akkurat om jeg kan anbefale denne treningsformen, men jeg oppdaget igår at det å provosere en elg til å løpe etter deg kan være en svært effektiv måte å trene sprintegenskaper på!

Jeg løp rolig på veien ca. en km nordøst før Ullevålseter da jeg så en elg forsvinne inn mellom trærna 50-60 meter foran meg. Jeg antok at den antakeligvis hadde elgting å gjøre i skogen, og ikke ville komme til å bry seg om en jogger som meg som passerte på veien. Men jeg hadde ikke kommet langt videre før jeg fikk følelsen av at noe eller noen kikket på meg bakfra, så jeg kikket meg over skulderen. Der sto den samme elgen, eller eventuelt kanskje et nært familiemedlem av den. Den hadde gått ut fra mellom trærne og sto og betraktet meg intenst. Jeg vet ikke om det var det at den så at jeg kikket på den som provoserte den så voldsomt, eller om den bare generelt hadde en fryktelig dårlig dag, men iallefall hadde jeg ganske snart en snøftende og illsint elg i fullt firsprang etter meg. Jeg hadde ikke så veldig lyst til å ende som sparringspartner for elgen, så jeg bestemte meg rimelig kvikt for å ta beina på nakken å beinfly det jeg kunne! Min erfaring fra igår er at det å trene med en sint elg i hælene, kan få en til å øke både puls og tempo langt mer enn andre former for trening!

Er det noen andre her som har erfaringer med det å løpe om kapp med elg?

Det må sies at elgen ikke gadd å bli med på mer enn ca. 100-200 meter av treningsturen min. Tempoet mitt derimot var betraktelig forhøyet iallefall en kilometer til, og jeg sluttet ikke med å kikke meg bakover før jeg hadde kommet et godt stykke videre på veien.

Husmorvikaren kjenner at turer med tre små barn, eller en joggetur i siviliserte strøk er mer innenfor hennes komfortsone.........

En annerledes helg.

Lørdag våknet vi til solskinn, blide barn og en mrT som hadde fri (fortsatt en uke igjen til hans ferie). Frokost inntas og planer legges. Så kom telefonen vi visste ville komme en gang. En høyt elsket mormor og oldemor hadde sovnet inn. Dagen ble med ett helt annerledes.

Gullet måtte tenke litt, så kom han med den største og varmeste omfavnelsen man kan tenke seg. Prinsessen trekker seg tilbake på rommet sitt og kommer ut en halv time senere med et brev, "Til Åldemor. Jei savner deg. Mange klemer". Bonusen lurte på om jeg ikke var lei meg? Akkurat da gråt jeg ikke.... Og så lurte han på om det kanskje ville hjelpe om jeg fikk et glass Pepsi max...... Syningen var vakker, trist og rørende. Det er noe fredfullt over det hele. En slags konkretisering av hva døden innebærer.

Barna her i huset har fått erfare litt om hva døden betyr. Deres mormor døde for snart to år siden, min venninne 1. juli i fjor og nå deres oldemor. Den døde kommer ikke tilbake, vi kan ikke se de, eller snakke med de. Spørsmålene har vært mange og svarene etter beste evne. Da min mor døde skulle vi på ferie en stund etterpå, og Prinsessen sitter lenge og kikket ut av flyvinduet før hun henvender seg til meg og lurer på hvorfor hun ikke ser englene? Vi hadde jo sagt at de var i himmelen og da ville hun gjerne se mormor..... Bonusen derimot lurte veldig på hvordan mormor hadde kommet seg opp til himmelen? Vi fortalte at hun hadde flydd eller svevet. Bonusen synes tydeligvis dette hørtes ganske så kult ut og fortalte alle som ville høre at hans mormor hadde flydd ut i verdensrommet (kulere det enn å sveve opp til himmelen....). Gullet er veldig opptatt av dette med å ligge i jorden. Hvorfor? Hvordan? Hva skjer der nede? Han vil gjerne ha svar på de konkrete og håndfaste tingene.

I dag har de vært på "Hakkebakkeskogen" med Bestefar og det tror jeg var bra avkobling. Å være barn og gjøre hyggelige ting i en slik situasjon er også viktig. Vi inkluderer de i det som skjer, men er samtidig opptatt av at de skal få lov til å være barn og at de skal få ha hyggelige opplevelser disse dagene også. Erfaringsmessig kommer gjerne spørsmålene og tankene litt etterhvert fra disse små. De ser et bilde, kjører forbi huset til oldemor, er på graven, hører en sang eller opplever andre ting som minner de om avdøde, -da kommer gjerne spørsmålene og funderingene.

Og da er det vi voksne må prøve å svare, være oppmerksomme og lyttende.

Det er tanken som teller.

Etter en båttur nå i ettermiddag rakk vi akkurat inn til land før et skikkelig uvær kom over oss. Barna synes det var kjempefasinerende med lyn, torden og mørke skyer. Refleksjonene fra baksetet var mange på vei hjem. Er det lyn eller torden vi hører? Kan ikke lyn gjøre så det begynner å brenne? Og hva om det gikk ut over huset vårt? At det brant altså? Da ville vi jo bli fattige, og kanskje måtte vi bo i skogen? Men så kom Prinsessen på at hun hadde fått penger til bursdagen sin. Hun sa seg dermed villig til å dele (vel og merke om hun fikk nye penger av bestefar) slik at vi kunne kjøpe nytt hus. Dessuten, kom det fra Bonusen og Gullet, så hadde de også noen kroner liggende. Søte er de iallefall der de sitter i baksetet og ressonnerer seg frem til dette, mens vi voksne sitter foran og smiler betatt av disse søte, små problemløserne.

Det er jo tanken som teller. Hus til kr 459, 50 tror jeg det blir vanskelig å finne nemlig.....

Livet.

Livet er en dyrebar ting. Ingen eier livet, men den tiden man har på jorden velger jeg å tro at man selv kan være med å utforme. Jeg har alltid latt meg tiltale av tanken om at det er en mening med de tingene som skjer. Noen ganger holder den teorien hardt. For akkurat et år siden i dag satt jeg med mobilen ved siden av meg kontinuerlig. En av mine aller beste venninner hadde fått tilbakefall etter brystkreft noen få år tidligere. Prognosene hennes var ikke bra, og selv om vi lenge håpet at det måtte være noe annet så var det tilslutt bare å innse at det var kreften som herjet i kroppen hennes igjen. Ubarmhjertig, nådeløst og urettferdig! Dagene var vonde, og til slutt innså vi at håpet var ute. Å ikke få bli 40 år, å la den du elsker bli enkemann, å aldri få oppleve å få barn, å lide med sykdom og smerte, -det er vanskelig å finne en mening da. Sent på kvelden 1. juli 2008 kom beskjeden, -det var over. Slutt.

Bare måneder før hun døde stod hun last og brast ved min side. Da var det min mor som var syk og døde av samme diagnose som hun selv. Omsorgen og ordene var mange. Det er ikke alle som har opplevd sorg ennå, som vet hva redsel for neste kontroll er, frykten og usikkerheten, -mange har rett og slett ingen forutsetninger for å forstå. Vi hadde vært gjennom mye sammen og slik ble det også gjennom sykdommen.

Men om man ikke forstår, kan man kanskje lære. At ingen eier livet. Ingen har rett til morgendagen. Ingen andre enn deg selv bestemmer hvordan du vil leve ditt liv. 

Min mor var et rolig og omsorgsfullt vesen. Humor og glimt i øyet. Den som alltid var der. Veggen.

Min venninne delte både av omsorg, hjerte, penger og gode opplevelser. Som en av mange i en stor søskenflokk tok hun vare på de rundt seg og delte av det hun hadde. Raus.

Selv håper jeg at jeg har med meg noe av det disse to menneskene viste meg. At selv om savnet er der kontinuerlig, så har jeg noe med meg fra de videre i livet allikevel. At de lærte meg noe, at de tilførte noe og at de har satt spor etter seg som aldri blir borte.

I disse dager er min 90 år gamle mormor svært syk. Vi er hos henne, men dagene er uforutsigbare og klumpen i magen stor. En ny vegg som snart er borte. Vafler som bare hun kunne lage, samtaler som bare hun hørte, roen som bare var hjemme hos henne. Mormor.

Livet, -og døden.