Noen dager skjærer virkelig all logistikk seg. I dag var en slik dag. MrT dro avgårde i jobbmøte som han ikke helt visste hvor lenge ville vare. Med han dro også bilen vår, eller var det motsatt? Uansett, vi har en periode testet ut muligheten for å klare oss med en bli. Så langt ser det ut til at det kanskje ikke blir et varig prosjekt.....
Onsdager er den dagen da alt skjer her i huset. Ballett, malekurs og speideren står på timeplanen og vi har bare minutter å gå på mellom hver aktivitet. Derfor jobber husmorvikaren helst ikke onsdag kveld, men i dag ble det slik allikevel. Da er gode råd dyre når man skjønner at mrT neppe er hjemme før et par timer senere enn forventet, man har ingen bil, man skal på jobb kl 16 og man har tre barn som skal hentes og bringes hit og dit. Det er da det kom noen reddende engler til unnsetning. Gutta ble påtredd refleksvester, fulgt over veien, for deretter å gå ned til søte G som fem minutter før hadde fått telefon fra en stresset husmorvikar som innså at dette jobbmøtet til mrT kom til å ta langt lengre tid enn planlagt (men det var et bra møte da:-), og at hverken mann eller bil kom til å være hjemme til diverse hentinger og leveringer. Neste prosjekt ble Prinsessen. Hun var på malekurs som var ferdig halv fem, altså etter at husmorvikaren hadde kommet på jobb og før mrT ville rekke å være hjemme. Ny telefon ble tatt mens husmorvikaren gikk (les: løp) avgårde mot jobb. Om greie J kunne hatt mulighet til å hente Prinsessen på malekurs og se etter henne til mrT kom hjem? Ikke noe annet enn velvillighet der i gården heller! Og ikke nok med det. Kanskje hun skulle svippe meg til jobben? Jeg hørtes visstnok litt stresset ut......... Å for en lykke å ha slike mennesker i nærheten. De reddet virkelig dagen min! Barna var i de beste hender og jeg kom meg avgårde til jobb uten å ha hjertet i halsen.
Det hører forøvrig med til historien at alle barna var strålende fornøyd med barnevaktene sine og lurte fælt på hvorfor mrT i det hele tatt hadde hentet de. Prinsessen hadde gjerne blitt lengre hos sin nye venninne hun, og gutta hadde funnet seg svært så godt til rette hos søte G.
Mulig det ikke virker som all verdens dette her, men det er nettopp det som er poenget. Det var ikke barnevakt en hel helg vi trengte, eller fri en lørdag for å reise til Oslo mrT og jeg. Denne gangen var det hjelp til å få logistikken på plass når uforutsette ting dukket opp. En helt alminnelig ettermiddag, hos en helt alminnelig familie.
Og, det er da det er så fint å ha slike mennesker rundt seg!
.jpg)
.jpg)
