Desemberstatus

Å hei hvor det går. Den følgende kavalkaden vil nemlig dreie seg om en ting, -hvor puslete undertegnede har vært i det siste. Jeg har vært fraværende både lenge og vel her inne nå. Husmorvikaren er rett og slett ikke helt i form. Ikke så dårlig at jeg er borte fra jobb, men heller ikke så bra at det har vært noe igjen til mer enn akkurat det mest nødvendige. Slapp og uvel, hoster som om jeg har røyket 40 om dagen, stadig litt feber, vond hals, , brystsmerter, ryggsmerter. Kroppen min og jeg samarbeider rett og slett veldig dårlig og har gjort det altfor lenge nå. Jeg vil liksom ikke godta at jeg er syk og kjører på. Det har toppet seg nå de to siste dagene da jeg fikk noen smerter i brystet som ikke lignet noe jeg hadde vært i nærheten av tidligere. Hadde tidligvakt i dag, men ringte legen og kl 0900 og fikk komme 1030. Legen kikker på meg og spør, -"Har du tid til det her da?" NEEEIIII!!!! Det har gått på halv tolv med meg litt for lenge og i morgen, nyttårsaften, skal vi være 21 stykker her (jeg har delegert arbeidsoppgaver i hytt og pine altså;-). Det ble gapet og lyst, lyttet og banket både foran og bak. Statusen er en kranglete kropp som neppe hadde kommet seg i form uten drahjelp av litt heftig bredspektret antibiotika. Legen kikket litt bekymret på meg når han fortalte at den antibiotikaen kunne bli litt tøff for magen (tror han lurte på om jeg tålte særlig mer nå.....), men jeg er heller dårlig i magen i to uker enn å fortsette sånn som nå. Bare å få sove en natt sammenhengende igjen hadde vært luksus (jeg hoster så ribbeina mine ligger på tvers der inne). Så derfor kjære blogglesere har jeg ikke hadde særlig overskudd til å gjøre mer enn å kikke innom dere andre litt sånn sporadisk. Hvor mange innlegg det blir fremover er jeg også usikker på. Nå må jeg først prioritere å få tilbake overskuddet mitt og så ta det derfra.

Tusen takk til dere som fortsatt er innom og de beste godt nytt årshilsner herfra!

Mandeltyven.

Når man går på butikken i nærmiljøet her treffer man stadig kjente. Stort sett er jo dette veldig hyggelig, men noen ganger vet jeg ikke helt. Jeg var oppe på butikken for å komplementere tørrvarebeholdningen vår da det fortsatt var litt igjen på bakelisten min. Der inne ser jeg en pappa fra samme skole som våre barn går på. Vi går rett mot hverandre og jeg er liksom klar til å si hei! Det er ikke han. Hans blikk var ikke rettet mot meg i det hele tatt. Han hadde nemlig peilet seg inn på mandlene i løsvekt! Han går rett på mandlene, graver godt i kurven, fyller neven og spiser som en gal! HAAAAALLLLOOOOOOOOOOOO!!!!!! Har du betalt for dette eller? Jeg mener, man graver da ikke rett oppi mandlene og forsyner seg som om det er potetgullskålen som står på bordet ditt hjemme? Hva er det for slags holdning? Kan jeg foreslå baguetter med reker også? Loffen står jo også der uten forsegling og rekene tiner jo kjapt de om man legger de utover påleggshyllen. Til dessert er det jo alltids jordbær i en kurv. See the point?

Jeg bare kan ikke forstå at noen får seg til å forsyne seg av varene på denne måten? Tenk for et svinn disse butikkene må ha. Og i og med at dette er en pappa til en skolekamerat til en av våre barn synes jeg det er på sin plass å spørre om hva slags rollemodell han er for barna sine? Hvis pappa tar mandlene, så kan vel jeg forsyne seg av smågodtet?

Bakekakertiljuldagen....puhh...

I flere dager nå har det stått en pen bunke med mel, sukker, melis, mandler med mer på kjøkkenbenken min i påvente av at jeg skulle forbarme meg over de og gjøre alvor av å bake. Husmorvikaren synes det er greit å få gjort unna litt når kjøkkenmaskin omsider er kommet ut fra skapet (nei, vi har ikke en fiffig KitchenAid som gjør seg fremme på kjøkkenbenken....ønsker...), kjøkkenvekten er ute skuffen sin og alt annet av remedier er kommet frem. Da er det liksom bare å bli der inne på kjøkkenet til bunken på kjøkkenbenken med mel og sukker har blitt redusert og forvandlet til for eksempel:

2 loff

40 grove rundstykker

50 kokoskaker

40 berlinerkranser

1 sjokoladelangpannekake

40 sjokoladerisboller

Når jeg lager glasuren til sjokoladekaken tar jeg bare litt ekstra av alt som skal i. Det som blir til overs av glasuren blandes med puffet ris og voilà, -sjokoladerisboller!

(PS! Formene til sjokoladerisbollene er forøvrig nesten verneverdige. Om du ser godt på de så ser di at de har oransje og brune striper, -skikkelig retro! De stod nemlig innerst på boden hjemme hos mamma og har etter all sannsynlighet stått der leeeeenge. Brunt og oransje var jo hot når husmorvikaren var liten jente, så nå leker jeg med tanken om at jeg har feiret to-årsdagen min med muffins i disse formene....).

Flatskjermmonsteret bedriver smøring av husmorvikaren.....

MrT pusser bort merkene etter en gammel dimmer.

Det er ingen vei utenom dette flatskjermmonsteret. Med en halvdel som kjører "live-konserter" i stua så fort anledning byr seg så er lyd og bilde en vesentlig prioritering når det kommer til høytalere og diverse oppløsninger på bildene. Det er vel kanskje ingen stor overraskelse at undertegnede (som ikke er fullt så opphengt i lydbilder og korrekt gjengivelse......) ikke så lyst på det faktum at en flatskjerm etterhvert skulle okkupere den ene (av to!) stuevegger. MrT er en kreativ fyr som vet å sjarmere. Da kan man altså finne stueveggen sin slik når man kommer hjem fra jobb! Gråpapir i korrekt størrelse med en tegning som fikk undertegnede til å trekke på smilebåndet........ Og når det gjelder den sola på den ene siden og den regnskyen på den andre, så var budskapet noe slikt som at jeg kunne selv velge hvilken side jeg skulle være på. Blid som ei sol eller sur som gråvær...... Når det gjelder det trollet i midten aner jeg ikke hvem han sikter til i det hele tatt?!....... Ler.....

To ganger Oslo på to dager!

Vi har vært tur retur Oslo flere ganger nå på noen få dager. I går var det "Jul i Blåfjell" på Oslo Nye som stod på programmet. Et sjarmerende gjensyn med blånisser og rødnisser, ispedd litt moral for små og store. Forestillingen kan anbefales! Teateret ble virkelig en opplevelse på både den ene og andre måten. Grunnet at Oslo Nye ligger vegg i vegg med Grand Hotel,l og Obama kommer i morgen, var det politimenn i alle kriker og kroker! De var også særs velutrustet (husmorvikaren snakker selvfølgelig kun om synlig utstyr, altså våpen;-) og det var både skummelt, spennende og fasinerende på en gang. Vi er jo (heldigvis) ikke vant med å se politi bevæpnet med MP5 (det vet vi fordi vi snakket med en solid trønder med bryskt blikk og unna-her holdning). Det var litt surrealistisk å gå i julepyntende gater hvor det krydde av politimenn.

I dag gikk turen til Rikshospitalet for oppfølging av Gullet. Flere prøver som skal taes og Gullet begynner nå å bli varm i trøya der inne...... Mens bioingeniøren bytter blodprøveglass i armen hans på løpende bånd skravler hun og jeg. Gullet blir litt oppgitt, synes dette tar lang tid (og så er det selvfølgelig litt vondt), så til slutt sier han "Du, du burde kanskje følge litt med på hva du driver med!". Å heisann! Hun tok det veldig pent, og forsikret han om at hun kunne ta blodprøver med øynene igjen. Gullet er nok ikke helt overbevist om akkurat det, men lot det passere.....

På Rikshospitalet vandret forresten Roland fra "Himmelblå" rundt i korridorene (med en søt brunette i hvit frakk.........) Langt mer sjarmerende i virkeligheten enn i serien.... Og Wenche Myhre var ved siden av oss på teateret! (Merker det er noen år siden vi bodde i Oslo. Etter noen år "på landet" er man ikke så vant til kjente fjes rundt omkring lenger.....)

Julestemning a`la husmorvikaren

Julekalenderen vår har fulgt oss noen år nå, men det var bare så vidt den ble noe av. I et overivrig og barselpermisjonspreget øyeblikk på hobbybutikken tenkte jeg at brodering var enkelt og noe jeg kunne pusle med den høsten. Vel, det blir ingen flere større broderiprosjekter på mange år ennå for å si det slik.....

Min mor var et utpreget julemenneske. Det var nisser overalt hjemme og hun visste å sette pris på kosen og gleden ved denne høytiden. Da vi ryddet etter henne fant vi en aldri så liten bunke med diverse juleslips som spiller julemusikk når man trykker på de (falskt så det holder selvfølgelig...). Mon tro hva hun hadde tenkt med disse? Vel, vi må jo ha slipsene til mormor fremme så nå henger de klare på spisestuestolene våre til fri benyttelse for husets gjester.

Etter å ha hatt pepperkakehjerter i vinduene som på mystisk vis ble mindre og mindre for hver dag som gikk mot jul har jeg nå gått over til å henge opp stoffhjerter. De får henge i fred, men det kan jo ha noe med det å gjøre at det er lite nonstoppynt å finne på disse......

"Welcome"-nissen vår har stått ved døren i mange år nå. Blir ikke jul uten han. Og siden husmorvikaren har arvet dette "julegenet" til min mor så bare måtte jeg jukse litt å pynte et lite minijuletre til inngangsdøren vår. Det ordentlige juletreet kommer ikke på plass før lille julaften.

"Men, skal jeg sove her?"

Husmorvikaren med mann og barn har vært tur retur Oslo i dag, for å besøke en av husmorvikarens aller beste venninner. Med på lasset var også svigerfars tilhenger da vi hadde en liste for ting som skulle handles på IKEA. Men, det var utrolig hyggelig vertskap vi hadde for dagen, og når vi omsider kom oss avgårde fra Grefsen var det en drøy halvtime igjen av åpningstiden på IKEA. Vi gikk på med friskt mot, men ting gikk ikke helt som planlagt. I dag var det liksom ingenting som stemte. Alt ble feil av både mål, størrelser og stil, og etter et lite rådsmøte i sofaavdelingen ble det besluttet å gjøre retur, fortsatt med tom henger........ Ikke så mye som et stearinlys ble med hjem.....

Vi har hatt noen slike turer opp igjennom årene, både med og uten barn, både mer eller mindre vellykket med tanke på utbyttet. Og siden stue stadig har vært et tilbakevendende prosjekt her i huset (blir liksom aldri helt fornøyd......) så vet barna nå godt hva IKEA er for noe:-) På en av disse turene hadde vi trasket oss igjennom hele sofaavdelingen før vi kom til sengene hvorpå jeg snur meg mot mrT og sier: "Vi skulle ikke sett om vi fant en seng til Bonusen da?". Bonusen var tre år og på god vei til å bli for stor for mrT sin gamle barneseng. Det var sent på ettermiddagen, Bonusen var trøtt og sliten, og når jeg spør om vi ikke skal finne en seng til han stopper han helt opp midt på gulvet, bretter leppa nedover og sier med skjelvende stemme: "Men, skal jeg sove her???????". Jeg mente jo selvfølgelig å kjøpe en ny seng til han, men det skjønte jo ikke Bonusen da.......

De skrekkslagne øynene til lille skatten vår akkurat da kommer jeg ikke til å glemme. Stakkars lille vennen trodde jo at vi hadde tenkt til å finne en seng til han på IKEA for så å legge han der og dra. Etter dette ble Bonusen båret på armen gjennom resten av butikken med sterke forsikringer om at vi selvfølgelig ikke hadde tenkt til å la han være igjen i en seng på IKEA.......