Det kan da ikke være mulig?

Da husmorvikaren var ferdig med gymnaset fristet arbeidslivet veldig. Bøker og studier ble lagt på vent noen år til fordel for jobb i barnehage. En utrolig koselig tid med masse hyggelige foreldre og barn. I de tre årene jeg var der rakk jeg å bli godt kjent med mange barn og familier og jeg lurer stadig på hvordan det har gått med de forskjellige. I dag fikk jeg et aldri så lite innblikk i akkurat det. I dag dukket nemlig et av "mine" barn opp på min jobb for praksisperiode!!! Heisann! En kul fyr som er sjarmerende sjenert, rolig og fin (det var riktig nok helt motsatt av hva jeg husket han som......). Husmorvikaren fikk seg ikke til å fortelle han dette, -at vi faktisk hadde møttes før. Ikke sikkert han synes akkurat det hadde vært så stas.... At jeg har knytt skolissene hans, lært han å smøre brødskiver med mer.... See? Men skal si det var litt av påminnelse om at tiden flyr. Jeg tenker jo fortsatt på disse barna som de søte, små som stod med flagg utenfor kirken da mrT og jeg giftet oss og jeg skulle slutte i barnehagen. Men her var det ingen liten og søt gutt lenger nei. Mer kategorien stor og kul...

Og husmorvikaren? Hun innser at årene går og at jeg ihvertfall ikke er ung voksen lenger. Mer?..... Eldre? Og hadde du spurt denne unge mannen så hadde jeg sikkert vært en eller annen kjerring på jobben....... HJELP!!!.........