Hva har man egentlig stelt i stand nå mon tro?

Husmorvikaren tilbragte lørdagskvelden i 40 årslag. Et nokså fuktig et sådann. Det plaskregnet og selv om selskapet var ute under telt i hagen ble det vått de aller fleste steder. Husmorvikaren priset seg lykkelig for at det en gang i tiden ble investert i et par Hunter-støvletter og en god allværsjakke. Det reddet iallefall min kveld.

Vel, husmorvikaren ble sittende med hyggelige folk på alle kanter og hadde det veldig bra. Utpå kvelden fikk jeg plutselig for meg at hun ene jeg snakket med hadde vært på blinddate med en av mine venner (jubilanten og undertegnede dro nemlig i land et slikt prosjekt en gang, -uten særlig hell vel og merke.....). Men, nei da hun jeg snakket med hadde slettes ikke vært på noen blinddate, men hun dro gjerne om jeg kjente noen! Og det gjør man jo! En av mrTs kamerater mente man burde være svært så passende. Og da var det hele i gang. Nå sitter det to spente sjeler på hvert sitt sted og lurer fælt. Og det gjør jo undertegnede også! Når man er +/- 40 og fortsatt enslig/skilt og veldig ønsker å finne noen, men ikke helt vet hvor og hvordan ligger det unektelig noen forventninger i et "blinddate" prosjekt. Spe på med en ivrig husmorvikar, litt rødvin og en liten heiagjeng rundt bordet og så har man virkelig skrudd opp forventningene. Så gjenstår det å se da om man kan lykkes bedre denne gangen?