søndag 23. august 2009

Urutinerte barnevakter kan takke seg selv.....

Husmorvikaren er gudmor til en skjønn liten frøken på snart to år. Denne lille frøkna har vært på besøk her i dag mens foreldrene var på vei hjem fra bryllup. Både små og store har kost seg masse her i huset, men skal si man merker at man har fått store barn selv. Første post på programmet var en liten båttur. Planen her var at lille frøkna tok formiddagsluren sin i båten, men den planen hadde hun overhodet ingen interesse av å følge. Dermed ble det ikke en så rolig båttur som vi hadde sett for oss. Lille frøken T var høyt og lavt, jublet når vi hoppet på bølgene og ropte "HEEEEEIIIIIII" til ALLE båter vi så. Etterhvert fant hun en pakke våtservietter, og utstyrt med et plastkrus som bøtte og en våtserviett som klut har hun nå vasket hele båten vår innvendig. En husmorvikar kan jo ikke annet en å smile litt av et gudbarn med slike talenter. Vel hjemme skulle det spises. At man ikke får lov til å kline med leverpostei over hele kjøkkenbordet eller putte smokken i vannglasset er totalt uforståelig. Makan til kiip barnevakt skal man lete lenge etter! Dessuten kan barnevaktene takke seg selv for det synet som møtte de på kjøkkenet når de går fra en liten frøken som er opptatt med dukke og dukkevogn (trodde vi....), og de ikke har ryddet av kjøkkenbordet. Det ble mistenkelig stille der inne på kjøkkenet? Ha, ingen barnevakter lar et rømmebeger stå igjen på kjøkkenbordet uten tilsyn ustraffet!!!..... Mulig lille frøken T trodde dette var youghurt, uansett var hun såre fornøyd der hun stod med skjeen i hånden og rømme dryppende fra haka. Urutinerte barnevakter? Etter en storvask av både kjøkken og små gjester, samt bleieskift (og vi husket selvfølgelig ikke på at det mest attraktive å gjøre når bleia er av er å tisse..... ) ventet Drømmehagen (barnetv) og husmorvikaren er nå innviet i både Makka Pakka og Hinkelpinkel...... Dette var fullstendig ukjent for meg, men så er minstemann fem år allerede. Utover kvelden ble denne lille frøkna mer og mer sigen og til slutt sovnet hun på magen min. Da smeltet jo undertegnede fullstendig. Men det skal innrømmes at man i løpet av dagen har kommet frem til den konklusjon at tre barn er lykke nok, og at det lille savnet man innimellom kjenner etter å ha baby igjen nok kan kompanseres ved å være barnevakter innimellom.....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar