Blåbærtur!

MrT vekket meg med nytraktet kaffe på sengen og hadde planen for dagen klar. Han måtte noen timer på jobb, noe skulle fikses med båten og deretter skulle vi på bærtur (hadde stått på "ønskelisten" min). Bærtur ble det til de grader. Hvor har alle bærene tatt veien? Noen hadde virkelig forsynt seg der. Mulig disse blåbærselgerne må få litt av skylda? Gratis å plukke så de må jo gjøre gode penger? Vi var laaaaaangt inne i de grønne skoger oppe på landet før vi fant noe som var verdt å plukke. En time senere og knappe to liter blåbær rikere var det på tide å snu. På vei nedover igjen gikk vi rett på fersk elgbæsj og ferske elgspor. Da ble husmorvikaren litt stresset. Man hadde jo brors joggetur i Nordmarka med en fresende elg etter seg friskt i minne (les her)! Barna synes imidlertid det var superstas, men jeg er en mamma som tar høyde for "worst case scenarioer" støtt og stadig og derfor fant jeg frem mobilen og peilet meg inn på trær vi kunne klatre i. Men er det egentlig realistisk å få en familie på fem opp i et tre for deretter å ringe nødnummeret? For en ting er at min bror legger sprinttreningen sin foran en sinna elg, en annen ting er det å få fart på denne gjengen. Vel, jeg satte min lit til mobilen. Jeg mener, ringer man 112 og sier man blir jaget av en sint elg så kommer de jo selvfølgelig med en gang????

For å gjøre en lang historie (eventuelt tur) kort så oppdaget jeg at det overhodet ikke var dekning på mobilen der inne i skogen. Løsningen ble lettere panisk sang fra husmorvikaren nedover skogsveiene. Det var en laaang tur med husmorvikaren i marsjfart foran, tre barn og en litt oppgitt mann på slep. Han mente at det ikke kunne være et dyr igjen i mils omkrets etter det spetakkelet mitt........

Prinsessen ville for all del ikke blande sine bær med våre. Hun er nemlig litt kresen på størrelsen.