Husmorvikaren fikk en mildt sagt overraskende melding i går. En kamerat av meg og samboeren hans hadde gått hvert til sitt. Det var ikke hans valg, og med tanke på at de har to barn sammen følte han dette utrolig kipt. Ettermiddagen har derfor undertegnede tilbragt på en av byens kafeer med vedkommende. Jeg forstår at man kan vokse fra hverandre, at ting kan endres underveis og at man ikke skal holde sammen for enhver pris. Men, jeg kan IKKE forstå at man kan gå bak den andres rygg og treffe andre før man har avsluttet det forholdet man er i på en ordentlig måte. Hva slags holdning er dette da? Livet har lært meg at det sjelden er svart hvitt, det er mange nyanser og grunnen til at ting blir som de blir er komplisert og ikke ensidig. Men, jeg mener allikevel at det på ingen måte forsvarer en slik oppførsel. At man kan være så til de grader hensynsløs ovenfor en uvitende kjæreste/ samboer/ ektefelle får meg til å bli alldeles rasende. Hun bør ikke gå på husmorvikaren med det første for å si det slik.....Etter kafebesøket slo han følge med meg til kinoen hvor mrT og barna ventet. Vi skulle se filmen "Se opp"! Snakk om kontraster. Dette er en familiefilm. En film om livslang kjærlighet, felles drømmer og et dypt savn når 78 årige Carl blir igjen alene etter at hans nydelige kone Ellie dør.......

.jpg)

















