lørdag 26. september 2009

Det humper og går....


Huff, føler ikke at jeg har vært så veldig meddelsom her inne i det siste. Var nær ved å gi opp hele bloggingen, men den som har oppmuntret mest nå har vært mrT. Han tenker vel at det er bedre at jeg "skravler i vei" her inne enn at det hodet mitt blir "overloaded". Må si jeg er mektig imponert over de bloggdamene der ute som jobber masse, har bloggifiserbare hjem og ikke minst tid til å oppdatere bloggen, -og til å besøke andre bloggere.
Men, denne dagen har jeg vært skikkelig lat. Bare samlet krefter og nyt noen stille stunder. Takke seg til en usedvanlig effektiv fredag hvor hagen ble ryddet, plenen klippet, tørkestativet fikset og avslutningsvis så vasket jeg bilen innvendig og utvendig mens mrT var opptatt med festligheter. (Og jeg som har innbilt meg at den mannen alltid var hjemme! En kikk bakover i bloggen min forteller meg noe helt annet....). Alt kruttet ble tydeligvis svidd av i går, så i dag har jeg slumret i solen og sendt Gullet avgårde på hyttetur med en kamerat. Resten av gjengen har vært på Rudskogen (motorsportbane) og i følge rapporter var Prinsessen den mest engasjerte der. Hun ville ikke hjem! Snakk om å være sin fars datter! Nå har undertegende litt problemer med å oppmuntre sin lille ballettdansende prinsesse til baneløp med italienske Alfaer og Fiater, men jeg kan strekke meg til en slags supportfunksjon. I følge mrT finnes det jo bare hyggelige mennesker i dette miljøet! Han er selvfølgelig heeeelt objektiv....not!
Nå venter senga for en husmorvikar som må opp klokken syv i morgen. Slik går det når man påtar seg tidligvakter i helgen..... Sovnet på sofaen i går og det er ikke likt den nattugla her!

2 kommentarer:

  1. Først av alt vil jeg si at jeg håper du hører på Mr.T og fortsetter med å blogge.
    Jeg koser meg veldig med dine innlegg, så nå etter at jeg fant bloggen din - har jeg ikke lyst til å være foruten!
    Til det andre du skriver kan jeg si at jeg kjenner meg veldig godt igjen.
    Det er kjempe slitsomt å begynne å jobbe igjen, etter at man har vært hjemme en god lang stund.
    En får bare trøste seg med at det blir bedre når enn kommer skikkelig inn i det.

    SvarSlett
  2. Takk for hyggelige ord og oppumtring!

    SvarSlett