Mørk, og mystisk?

Husmorvikaren er utstyrt med et voksevillig, krøllete og "jeglevermittegetlivpåtoppen" type hår... Det har opp igjennom årene vært både tårer og frustrasjon over denne uregjerlige manken. Det har vært mange mislykkede frisørbesøk for å si det slik. Da jeg var på opplæringsvakten i forrige uke skulle en av brukerne der til frisøren. Denne frisørsalongen holder til i et høyhus forbeholdt beboere over 50 år så jeg hadde ikke vært innom tanken om at dette kunne være et sted jeg kunne prøve. Min faste frisør de siste årene er nemlig sykemeldt og det går mot en omskolering. Jeg har dermed skjøvet hele hårproblematikken foran meg og levd en stund med hestehale....Der fikk jeg for å være forutinntatt! Salongen var nylig overtatt av en ung, søt jente som selv hadde krøller og hadde jobbet i en av distriktets større salonger. Hun visste tydeligvis hva hun snakket om, så undertegnede bestilte time og lot det stå til. Det ble litt sånn "total makeover" (på håret bare da...). Å farge håret har jeg gjort en gang tidligere. Fullstendig mislykket! Denne søte frisøren mente derimot at med riktig farge (minicolorasjon?) så ville det få frem mine egne farger bedre. Kur måtte også til, -og ikke minst en solid og real klipp. Og jeg er så innmari fornøyd. Skvetter fortsatt litt når jeg ser i speilet, men det hjelper jo på når mrT stadig kommenterer "du er sååååå fin nå!". Jeg skal helt klart tilbake dit. Og som denne frisøren sa, -hun synes det var veldig ok å gjøre noe annet ennå rulle hår og sette permaneter.

Husmorvikaren går nå høsten i møte med nylig "løslatte" krøller, og en mørkere og mystisk(?) fremtoning.