Jobb på gang?

"Been there, done that".

Husmorvikaren hoppet av jobbkarusellen for to år siden. Da hadde jeg jobbet 11 år i bank, og min avdeling skulle flyttes til Oslo. Med tre små barn var det lite aktuelt. Jeg har koset meg veldig den tiden jeg har vært hjemme, samtidig har jeg savnet et jobbmiljø. Den siste tiden har jeg derfor lurt litt på å komme meg ut i jobb igjen, men har vært veldig usikker på hvilken vei jeg skulle ta. Man blir jo litt bortskjemt av å være hjemme. Dagene har jeg styrt selv, og jeg har kunnet være med på skolearrangementer og annet uten å tenke på vaktlister og arbeidstider.

De siste dagene har veien videre mer eller mindre kommet av seg selv. En av mine gode venninner hadde nemlig tenkt på meg da det ble muligheter på hennes arbeidsplass (takk, takk;-). Hun arbeider i en kommunal omsorgsbolig, og takket være gode ord fra min venninne om arbeidsmiljø og kollegaer var jeg veldig fristet til å undersøke nærmere. Dagen etter at jeg hadde snakket med venninnen min ringte jeg og snakket med de, og de spurte om jeg kunne komme for en samtale dagen etter. Altså i dag! Jeg var der i formiddag og er fortsatt veldig positiv. Lederen der var veldig søt og hyggelig. Litt sånn magefølelseting om dere skjønner? Det har nemlig vist seg at jeg skal bli flinkere til å følge den..... Kommer som regel godt overens med folk, men de gangene jeg har hatt en uggen følelse så har det som regel stemt også. Jeg er allerede satt opp på to blikjent- /opplæringsvakter!! Så nå er jeg litt sånn; -"YES!". Jeg liker å arbeide med mennesker (men er lei budsjetter og tall). Jeg har fortsatt mulighet til å være fleksibel (kan bytte og endre vakter) og jeg kan jobbe ekstra /røde dager når det passer her og de har behov. Skal på min første vakt til onsdag og kjenner at jeg gleder meg. Tror dette er en jobb som passer familien og ikke minst undertegnede veldig bra, så nå gjenstår det bare å teste dette ut i praksis.....