Om jobb og sånn....

Husmorvikaren har som kjent så smått begynt å jobbe litt. Så smått ble straks litt mer da det ble mye sykdom blant de andre på denne arbeidsplassen. Jeg har blitt ringt etter, og sagt ja da jeg tenkte det var greit å komme kjapt inn i ting der. Det er mye inntrykk fortsatt og jeg er litt stresset på å gjøre riktig i forhold til de forskjellige beboerne. Noen skal ha det slik, andre slik. Veldig mange av de som jobber der er veldig søte og greie, så jeg tror dette skal bli veldig bra bare jeg blir litt tryggere. Men så var det på hjemmebane da. Husmorvikaren har jo vært enerådende her hjemme i to år nå. All logistikk har vært ført av meg og mrT har bare fått beskjed om å møte der, være hjemme til da eller kjøre dit og hit... Selvvalgt fra undertegnedes side det altså. Men nå må jeg jo bare delegere. Og det er mrT helt innforstått med. Så innforstått at han har satt foten ned for mine smser om å huske både det ene og det andre. Han har kontroll sier han, og det er faktisk helt sant. Værre er det med undertegende. I går ble det en senvakt på meg og når jeg kom hjem halv ti synes mrT jeg så litt sliten ut? Jeg sa som sant var at jo da, litt sliten, men det gikk helt fint altså. Han kikker på meg en gang og spør om jeg er heeeeelt sikker? Ehhh, jeg ble litt usikker og får følgende respons fra mrT, -"Du skjønner det at jeg fant brunosten i brødskuffen!!???". Oj da! Og da skjønner dere sikkert hvorfor jeg ikke har blogget i det siste også?.....

Resten av kvelden lå undertegnede på sofaen med roomservice (sofaservice) fra mrT.